Strekkoder livet

16 norske institusjoner som arbeider med biologisk mangfold er med i NorBOL-nettverket (Norwegian Barcode of Life).

Verdens største

The International Barcode of Life-prosjektet er verdens største prosjekt innenfor biologisk mangfold noensinne, og 27 land deltar. Prosjektet har som mål å kartlegge deler av arvematerialet, «DNA-strekkodene», for alle verdens arter.

- Den store fordelen med å lage en database med gensekvenser, deler av arvestoffet, er å kunne bruke den til å identifisere eller avgrense arter, forklarer nasjonal koordinator Torbjørn Ekrem fra NTNU Vitenskapsmuseet.

- Dermed får vi også et viktig verktøy i å følge opp overvåkningen av biologisk mangfold, som vil gjøre arbeidet både mer tids- og ressursbesparende.

Saken fortsetter under bildet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Genetisk signatur

- Samtidig vil databasearbeidet forhåpentligvis være med på å øke objektiviteten og mulighetene til å sammenligne individer fra ulike geografiske regioner. Vi må jobbe med en felles forståelse for hva en art er, noe som avhenger av både land, kultur og personer.

Den genetiske signaturen til artene har bedre evne til å dokumentere biologisk mangfold på objektivt grunnlag.

Deltakerne i iBOL legger inn gensekvenser fra alle individer en har samlet, også de der en ikke har fått identifisert arten ennå. Det ligger derfor mye informasjon som «uidentifisert» i basen. Artene det er tatt prøve fra kan også være ukjente for vitenskapen eller det kan mangle ekspertise på organismegruppen i det området prøven er blitt tatt.

Større enn vi vet

Å bruke DNA for å identifisere arter kan avsløre et enda større biologisk mangfold enn det en kjenner til nå:

- Det mangfoldet en trodde en hadde, er egentlig mye større, forteller Torbjørn Ekrem, og bruker sitt eget feltarbeid i Finnmark som eksempel:

- Faktisk var det 20-30 % ukjente arter blant den fjærmyggen Elisabeth Stur og jeg har analysert etter feltarbeid sommeren 2010.

Artsprosjektet med

Artsdatabanken støtter arbeidet til NorBOL gjennom Artsprosjektet. Formålet med støtten er å sikre at det etableres gode rutiner for DNA-strekkoding av materialet som samles inn gjennom Artsprosjektets kartlegging av artsmangfoldet i Norge.

- Vi syns det er viktig å løfte den norske delen av det internasjonale prosjektet, og å bidra til at det opprettes et DNA-strekkode arkiv over norske arter etter internasjonal standard, sier Ingrid Salvesen, koordinator for Artsprosjektet.

Fakta:

NTNU Vitenskapsmuseet skal koordinere det norske bidraget i fem år framover, og tar over etter Naturhistorisk museum som har fylt denne rollen siden oppstarten i 2007.

Artsprosjektet støtter strekkodeprosjektet med en koordinatorstilling, og Artsdatabankens direktør Ivar Myklebust er med i IBOLs «board of directors».
Den vitenskapelige konferansen i Australia er 28.11-3.12.2011.