;)
Primulahagen
Primula (av latin primus, den første) tilhører nøkleblomfamilien Primulaceae. Denne formrike og fargesterke slekta teller om lag 430 arter og har en vid utbredelse på den nordlige halvkule.
De fleste artene av Primula hører hjemme i Himalaya og tilstøtende fjellområder, hvor slekta trolig oppstod for 20-25 millioner år siden. Slekta kan deles inn i seks underslekter og nærmere 40 seksjoner. Hagen på Ringve er bygd opp systematisk for å vise hoved- og undergruppene i Primula-slekta og det innbyrdes slektskapet mellom dem.
Primulahagens oppbygging
De seks underslektene av Primula gjenfinnes i de seks hovedbedene i Primulahagen. Bedene er avgrenset av torvblokker og skilt med gangveier. Hovedbedene er videre delt inn i avdelinger, seksjoner, som er avgrenset av barkkledde partier. Den innbyrdes plasseringen av underslekts- og seksjonsbedene viser slektskaps- og evolusjonsforholdene i slekta slik som fremstilt av den engelske primulaeksperten John Richards i boka "Primula".
De antatt mest opprinnelige (primitive) gruppene og artene er plassert nederst i hagen, nærmest veien. Eksempler på arter som man mener ligner mest på de opprinnelige forfedrene er P. chungensis, P. cockburniana og P. prolifera i seksjonen Proliferae. Her er blomstene arrangert i kranser oppover stengelen.
Når man beveger seg mot bergveggen finner en grupper med mer avledete bygningstrekk, som er yngre evolusjonsmessig sett.
I primulahagen finnes både viltvoksende arter, eksempler på naturlig variasjon innenfor artene, hybrider og kultivarer (menneskeskapte varianter). Et eksempel på det siste er de mange kultivarer av aurikler i seksjonen Auricula som er plassert øverst til høyre i hagen, oppunder berget.
Det er så langt plantet ut ca. 180 arter, underarter, varieteter, hybrider og navnekultivarer i Primulahagen, men ikke alle disse har overlevd. I tillegg kommer et stort utvalg av ikke-navngitte kultivarer av hageaurikler.
Viltvoksende primula i Norge
I norsk flora er det fem viltvoksende arter: finnmarksnøkleblom (P. nutans ssp. finmarchica), fjellnøkleblom (P. scandinavica), kusymre (P. vulgaris), marianøkleblom (P. veris) og smalnøkleblom (P. stricta). Mange steder er også hagenøkleblom (P. elatior) funnet forvillet.
Primulahagen ble offisielt åpnet i august 2003. Anlegg og driften av hagen er finansiert gjennom Anne og Einar Marius Møllers fond, og ved inngangen i hagen er det en minneplate over disse to.
