Presse

Bever

Beveren er ett av "urdyra" i Norge og var blant de første innvandrerne etter istida for omkring 10 000 år siden. Den er også vår største gnager og kan bli opp til 25 kilo.

Dendrodatering

Det kanskje vanligste spørsmålet en stavkirkeguide får er «Hvor gammel er kirken?» Vi har en rikholdig litteratur i Norge fra de siste 100 årene hvor bygningshistorikere debatterer alder på både stavkirker og gamle tømmerhus ut fra byggetekniske detaljer.

DNA-strekkoding

På tilsvarende måte som varer i butikken har en unik strekkode, har artene i naturen som regel en unik signatur i sitt arvestoff. DNA-strekkoding – ofte kalt DNA-barcoding - utnytter likheter i organismers arvestoff til identifisering av arter.

Hoggorm

Et sikkert vårtegn er de første hoggormmeldingene fra Sør- og Østlandet til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. De fleste har et spesielt forhold til denne slangen, i regelen et negativt forhold.

Insekter i juletrær

Småkrypene i treet er like naturlige som treet selv og noe vi må regne med når vi tar naturen med inn.

Kulisteinen

Runeinnskriften på Kulisteinen, som dateres til det tidlige 1000-tallet, betegnes som Norges dåpsattest fordi det er første gang vi kjenner til at navnet "Norge" er brukt på norsk jord.

Sørsamene

Det tradisjonelle bosetningsområdet for samene er i de nordlige deler av Norge, Sverige, Finland og på Kola. Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Femunden og Hedmark i sør.

Trekkfugler

I oldtiden trodde Aristoteles at noen fuglearter hver vår og høst forvandlet seg til andre arter, eller at de gikk i dvale om vinteren. I dag vet vi bedre.