01.05.2009:

Sydd av never i bronsealderen

Mange er av den oppfatning at gjenstander av edlere metaller ofte står øverst på arkeologens ønskeliste når spaden stikkes i jorda. For arkeologer kan likevel gjenstander laget av materialer som tre, never, skinn og tekstiler være vel så spennende.

Slike gjenstander, som inngikk som en vesentlig del av folks liv og virke i forhistorisk tid, har som regel for lengst råtnet bort, og bevares kun under helt spesielle forhold. Da et stort kar laget av never kom for en dag på Smøla i 1922, var det derfor et sjeldent funn som så dagens lys.

Karet, som dukket opp i en myr på gården Nelvik, ble ikke funnet av arkeologer men av gårdeieren under graving av en dreneringsgrøft gjennom myra. Karet var nesten komplett da det ble funnet, men gikk i stykker da man løftet det opp av myra, og er av den grunn i en litt medtatt forfatning i dag. Det rådet lenge usikkerhet omkring karets alder. Funn fra den samme myra antydet en datering til steinalderen. Men kunne et kar som hadde vært så godt bevart da det ble funnet, virkelig være så gammelt?
 
(Saken fortsetter under bildet.)
 
De bevarte restene av karet fra Smøla. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet
 
Nylig ble det foretatt en 14C datering av never fra karet. Resultatet av dateringen forteller oss at karet ble laget tidlig i bronsealderen, i tidsrommet 1520¬¬-1440 f. Kr, og dermed er ca. 3500 år gammelt! At et kar laget av et tilsynelatende skjørt materiale som never kan bevares i flere tusen år kan være vanskelig å forstå. Gjenstander av organisk materiale som never, bevares imidlertid ofte godt i myr, hvor mangelen på oksygen hindrer dannelsen av nedbrytende organismer. At karet fra Smøla ble bevart for ettertiden skyldes derfor torvlaget som etter hvert kom til å omslutte karet.
 
Bevarte skjøter som denne viser hvordan veggen ble sydd sammen av flere neverstykker. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet.En god del arbeid må ha ligget bak framstillingen av karet. Selve karet er forholdsvis stort, med en diameter på 30 cm og en høyde på 20 cm. Karet er satt sammen av flere neverstykker, og man har brukt plantefibre som tråd for å feste disse stykkene sammen. Rundt kanten av bunnen kan vi se tettstilte små hull som plantefibrene har vært trukket gjennom for å feste bunnen og veggen på karet sammen. Hullene står regelmessig og svært tett, og vitner om både en kyndig hånd samt en dose tålmodighet! Den øvre delen av karet har hatt et tredobbelt lag med never som trolig har hatt som formål å stabilisere karet. Sømhullene her er plassert slik at de danner et mønster av skråstilte linjer som løpet rundt hele kanten av karet, og dermed også skaper en dekorativ effekt. 
 
Karet fra Smøla ble funnet stående på bunnen av myra, og det indikerer at det ikke dreier seg om en tilfeldig tapt eller skjødesløst bortkastet gjenstand. Funnomstendighetene tyder på at karet ble nedsatt i et tjern som tidligere lå her. Neverkar tåler vann godt, og nedsettingen kan derfor ha vært gjort med tanke på nedkjøling av for eksempel kjøtt, melk eller smør. En alternativ tolkning finner støtte i de mange gjenstandene, deriblant smykker og våpen, som nedlegges i ulike type våtmarksområder i forhistorisk tid i Nord – Europa, og som ofte oppfattes som offerfunn. Kan karet fra Smøla ha vært nedlagt som et matoffer, kanskje som takk for en god avling eller i håp om fruktbarhet for det kommende året? Eller ble karet nedsatt som et ledd i andre for lengst glemte ritualer knyttet til den tids forestillingsverden?
 

Kort om never:

  • Never er vannavstøtende, og har vært hyppig brukt til blant annet taktekking. Denne egenskapen gjør den egnet også til oppbevaring av væske i alle fall over kortere tid.
  • Never inneholder stoffet betulin som virker bakteriehemmende, og never har i nyere tid vært anvendt i beholdere for meieriprodukter.
  • Neverens lave vekt gjør beholdere av never lette å bære med seg, og slike beholdere har ofte har vært foretrukket av f. eks. fangstfolk avhengige av sesongvise flyttinger.
  • Europas eldste neverkar kommer fra Friesack i Tyskland og er nesten 10 000 år gammelt.
 

Lese mer:

 

Kontaktperson

 
 
Detalj fra bunnen av karet med sømhullene regelmessig plassert ca. 1 cm inn for kanten. Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet
 

Wed, 20 Jun 2012 18:32:08 +0200