;)
Fjærmyggen – menneskets beste venn!
«Æsj så mye knott!» tenkte du da du spaserte langs Nidelva i juni. Svermer av lavtflyvende insekter danset i kveldssola og enset slett ikke turgåerne. Lite visste du om at det slett ikke var knott du hadde summende rundt ørene og heller ikke at disse små krypene utgjør en viktig del av naturen rundt oss.
Så hva var det da, hvis det ikke var knott? Jo, det er rimelig sannsynlig at det var fjærmygg i parringsdans du så langs elvebredden. Disse insektene utgjør en egen familie av tovinger, adskilt fra andre myggfamilier som stikkmygg, knott, sviknott, soppmygg, gallemygg og hårmygg. Mygg er altså slettes ikke bare mygg, og hvis du trodde at mygg bare er de som stikker, så tar du feil! Faktisk er det færre enn 40 av de i alt over 1700 myggartene vi har i Norge som tilhører familien stikkmygg. De aller fleste er "snille" i den forstand at de verken stikker eller biter oss mennesker.
Finnes over alt
Fjærmygg er en artsrik gruppe i Nord Europa som i de fleste andre verdensdeler. Bare i Norge er det funnet nesten 600 arter og i mange vassdrag er fjærmyggen den dominerende gruppen dyr, både når det gjelder antall arter og antall individer. Men, vent nå litt. Vassdrag? Hva har vann med flygende insekter å gjøre? - Jo, det er nemlig slik at de fleste fjærmyggarter starter sitt liv i vann. Hunnene legger egg i vannoverflaten eller på vegetasjon i vannet og der blir de inntil de klekker og slipper løs en bitteliten larve. Denne spiser og gjennomgår fire stadier før den blir til en puppe som svømmer til vannoverflaten og sprekker slik at den voksne fjærmyggen kan komme ut. De fleste fjærmyggartene på våre breddegrader har en til to generasjoner i året, men alle arter klekker slett ikke samtidig. Noen er skikkelig tidlig ute og flyr rundt før snøen har gått, mens andre arter venter til godt ut i sensommeren før de slipper seg løs i dansen.
Det store mangfoldet og mengden av fjærmygg gjør denne dyregruppen til en viktig brikke i vårt økosystem. Faktisk er det slik at enkelte populasjoner av røye og ørret baserer nesten hele sin diett på fjærmygg. Den voksne myggen er også en svært viktig ingrediens i føden til mange småfugler. I tillegg finnes det arter med ekstreme tilpasninger. I Nord-Amerika er det for eksempel en art som krabber rundt på snøen i -18°C, og i Afrikas ørkener finnes det en art der larven tåler uttørking og kan overleve syv år med tørke. Når den uttørkede vannpytten endelig fylles igjen, våkner larven til liv og myggen kan fullføre sin livssyklus. Fjærmygg er utbredt i alle verdensdeler, til og med på det antarktiske fastland.
Nyttig for oss mennesker?
Vi mennesker kan også dra nytte av fjærmyggens mangfold. Mange arter har en evne til å tilpasse seg spesielle leveforhold og vi kan derfor bruke fjærmyggsamfunn til å påvise endringer i miljøet. For eksempel vil overgjødsling av et vann føre til færre og andre fjærmyggarter over tid, og hvis vi oppdager nye, mer varmekrevende arter i arktiske strøk, kan det tyde på et varmere klima. På grunn av sitt store artsmangfold er fjærmyggen også en interessant modellorganisme i studier av evolusjon og artsdannelse. På Vitenskapsmuseet drives det både anvendt forskning og grunnforskning på fjærmygg. Prosjektene våre har blant annet ført til beskrivelse av flere nye arter for vitenskapen.
Fjærmyggen er altså i tillegg til å være en vakker og grasiøs skapning også en viktig del av samspillet i naturen og et nyttedyr for oss mennesker. I tillegg stikker den ikke! Kan vi ønske oss mer? Dette må da være menneskets beste venn!
Lenker:
Kontakt forfatteren
Førsteamanuensis Torbjørn Ekrem
Wed, 20 Jun 2012 17:41:09 +0200
