Materiell kultur og kulturformer

Arkeologer beskjeftiger seg med kulturformer slik de kommer til uttrykk gjennom det arkeologiske materiale, deres kontinuitet, forandring og variasjon i en norsk, europeisk og global kontekst og de teorier, som gjennom kulturhistorien har vært formulert omkring dette feltet. Arkeologer utforsker både nåtidige og fortidige perspektiver.

Balanse og brudd

Prosjektet "Balanse og brudd" har som mål å belyse overgangen fra eldre til yngre jernalder gjennom studier av endringer i konflikt og krigføring.

Boligen og samfunnet gjennom seinmesolitikum

Med utgangspunkt i boplasser og boligstrukturer som ble undersøkt i forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser Ormen Lange Nyhamna i 2003-2004, vil jeg studere sammenhenger mellom bolig- og samfunnsutvikling i seinmesolitikum, 6500-4000 f.Kr.

Bosetning på Helgeland i langtidsperspektiv

Prosjektet ser Helgelands kystbosetning i langtidsperspektiv fra de eldste tider til nyere tid.

Båt i myr

En rekke av de mest betydningsfulle og eldste nordiske båtfunn er gjort i myr, blant annet på Hjortspring, Nydam, Kvalsund og Fjørtoft. På Vitenskapsmuseet finnes også opplysninger om - og bevart materiale av - en rekke båter og båtrelatert materiale fra myrkontekst.

Det midtnorske hellerprosjektet

I Midt-Norge finnes et rikt hule og heller materiale som har fått ligge relativt uutnyttet sett i en arkeologisk sammenheng. Flere av disse ble undersøkt tidlig på 1900-tallet, men få av dem har blitt publisert.

Dun i 2000 år

Tverrvitenskapelig prosjekt med bakgrunn i produksjonsområder for dun i midtnorske øyriker.

Forskning i fellesskap

Jernvinna er ett av fokusområdene innenfor temaet «Utmark» som er en av satsningene universitetsmuseene har initiert innen prosjektet «Forskning i fellesskap».

Før-kristne kultanlæg i Midtnorge

Udgravningen sommeren 2010 af et horg, et hov og en processionsvej på Ranheim ved Trondheim har givet helt nye muligheder for at tolke andre ikke så velbevarede anlæg.

Innskrifter på sverd - Smiteknologi

Prosjektet springer ut av arbeidet med å publisere det norsk-russiske sverdprosjektet, der den russiske arkeologen A.N. Kirpitsjnikov i 1992 undersøkte ialt 109 sverd i universitetsmuseene i Trondheim (71 stk), Oslo (29) og Bergen (9) for å finne innskrifter på klingene og se om de var mønstersmidde.

Kopperframstilling i Kopperå, Meråker

Et framstillingsanlegg for kopper er funnet på ei øy i elva Kopperåa i Meråker i Nord Trøndelag.

Middelalderbroer i Trøndelag

De to lengste broene i Norge i middelalderen lå begge i Trøndelag. Den ene var Elgeseter bru over Nidelven i Trondheim og den andre var broen til Steinvikholm slott i Trondheimsfjorden.

Nordlige verdner. Delprosjekt: Agrarsamfundenes ekspansion i Norden

Prosjektet er et satsningsområde for Nationalmuseet i København, og består af 22 forskellige forskningsprojekter fra Nordøstgrønland i nord til den romerske Limes i syd; fra rensdyrjægere 15 000 BC til recente problemer med trækonservering. Delprosjektet omhandler: Agrarsamfundenes ekspansion i Norden.

Nordlige verdner. Delprosjekt: Neolitiseringen på Shetlandsøerne

Prosjektet er et satsningsområde for Nationalmuseet i København. Det består af 22 forskellige forskningsprojekter fra Nordøst-Grønland i nord til den romerske Limes i syd; fra reinsdyrjegere 15 000 BC til recente problemer med trekonservering.

Painful heritage

Andre verdenskrig er en viktig del av norsk kollektiv erindring og identitet. Til tross for dette har mange av krigens kulturlandskap fått lite oppmerksomhet fra både akademia og kulturminneforvaltingen.

Sylloge Nummorum Graecorum Norway I: The Arne E. Holm Collection

To kataloger over Arne E. Holms gave, finansiert av NTNU Vitenskapsmuseet og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap, bind I vil inngå i serien Sylloge Nummorum Graecorum (SNG).

Torgårdsletta - De lange linjer i utviklingen av bosetning fra bronsealderen til vikingtid

Dette er et prosjekt som primært har sitt utgangspunkt i de arkeologiske utgravningene på Torgårdsletta.

Tunprosjektet

Gjennom de mange bosetningsundersøkelser i form av flateavdekkinger på jordene rundt dagens gårder, har den arkeologiske forskningen fått et godt innblikk i bosetningen før AD 600.