Karplantefloraen i Midt-Norge

”Florakarusellen” i Vitenskapsmuseets utstilling Natur og miljø viser 1093 karplanter som vokser eller har vært funnet i Midt-Norge. Plantene er ordnet i systematiske rekkefølge. Den er omtrent den samme som plantefamiliene er ordnet etter i den viktigste floraboka for norske karplanter: ”Lids flora”.

Florakarusellen er nå dessverre ikke à jour når det gjelder vitenskapelige plantenavn og utbredelse. Enkelte nyinnkomne arter mangler i utstillingen.

Presentasjonen starter med blomsterløse karplanter som sneller, kråkefotplanter og bregner, fortsetter med blomsterplanter i rekkefølgen bartrær, tofrøbladete (de med ”pene” blomster) og til slutt énfrøbladete. Den siste gruppen omfatter tjønnaks, piggknopp, liljer, orkidéer og beslektede grupper, halvgress som frytler, siv, starr m.fl., og alle gress.

Busken tindved Hippophae rhamnoides er vanligere i Trøndelag og søndre Nordland enn i noen annen del av Norge. Ved Trondheimsfjorden og nordover langs kysten vokser den særlig på strender og i elvemunninger. Foto Eli Fremstad.

Mange av plantene i utstillingen er både vanlige og blant de viktigste i landsdelen. De utgjør hovedtyngden i flere vegetasjonstyper. Det gjelder gran, furu, bjørk, blåbær, tyttebær, røsslyng, engkvein, smyle og sølvbunke og mange andre. Disse kan en støte på nær sagt ”over alt”. Andre er like vanlige, men gjør mindre av seg. Atter andre er mindre vanlige eller sjeldne og må oppsøkes på bestemte typer voksesteder.

En del av plantene i utstillingen er nå nesten bare av historisk interesse. De var vanlige før, men er gått sterkt tilbake i dette århundret. Flere er sjeldne ugress som det er lenge siden noen har funnet i vårt område. Et par planter er trolig forsvunnet fra landsdelen. Utstillingen viser arter med ulik bakgrunn. Alle har en historie å fortelle.

Plantenes utbredelse
Midt-Norge er møtested for planter med ulik geografisk tilknytning, sett i norsk, nordisk eller europeisk perspektiv. Kystplanter: På kyststrekningen Romsdal–Fosen–ytre Namdal–Helgeland vokser mange planter som bare trives i vintermilde og nedbørrike strøk; flere har sine norske eller europeiske nordgrenser i Midt-Norge. Sørlige, varmekjære arter: Særlig rundt Trondheimsfjorden forekommer arter som vil ha tørre og varme vokseplasser. I Norge finner en flere av dem igjen i de varmeste fjordbunnene i Sogn og i traktene rundt Oslofjorden. Østlige arter: Ikke så få planter i Midt-Norge kan i sin tid ha kommet østfra, over Kjølen, eller sørfra via Østlandet. Slike arter er sjeldne i fjord- og kyststrøkene. Nordlige arter: Noen planter som er vanligere i Nord-Norge har sørlige utposter i Midt-Norge. Fjellplanter: Dovrefjell, Trollheimen og enkelte andre fjellområder er kjent for deres rike flora, som bl.a. omfatter noen planter som en må langt utenfor landets grenser for å finne igjen. Enkelte fjellplanter går ned i lavlandet, der de særlig finnes på strandberg og andre åpne, tørre steder. Fremmede arter: Mange planter er blitt vanlige i nyere tid gjennom kulturspredning. Slike arter er finnes særlig i tilknytning til jordbruksområder, tettsteder og byer.

Noen arter er særpregete for Midt-Norge, som tindved og norsk timian. Ingen steder i Norge er disse to plantene så vanlige som i Midt-Norge. Tindveds historie går tilbake til tiden da den siste innlandsisen smeltet ned. Hvordan og når norsk timian kom hit, vet vi derimot ikke. Den er vanlig i Storbritannia og Island og vokste trolig i sin tid på tørt land der Nordsjøen nå brer seg. Norsk timian og flere andre planter i Midt-Norge viser at floraen vår også har forbindelser vestover i Europa.

Alltid i forandring
Floraen i et område er ikke konstant og uforanderlig. Noe skjer med den hele tiden: arter kommer inn, arter forsvinner, noen blir vanligere, andre går tilbake. Mennesket er en drivende kraft i de meste som skjer, enten vi er klar over det eller ikke. Studiet av karplantefloraen er derfor et spennende tema.

Hjelp til plantebestemmelser
Publikum kan få hjelp til å bestemme karplanter ved å kontakte Seksjon for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet, henvendelse i 3. etg. i Schøninghuset, Erling Skakkes gt. 47a, 7491 Trondheim, telefon 73 59 22 60. Førsteamanuensis Eli Fremstad er ansvarlig for karplantesamlingene i Vitenskapsmuseets herbarium, telefon 73 59 22 56, e-post eli.fremstad@vm.ntnu.no.


Litteratur for videre studier

  • Gjærevoll, O. & Jørgensen, R. 1989. Fjellflora. – F. Bruns bokhandels forlag, Trondheim. (Finnes også i engelsk og tysk utgave.)
  • Grey-Wilson, C. & Blamey, M. 1992. Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. – Teknologisk forlag, Oslo. (Også utgitt 1992 som Damms store flora for Norge og Nord-Europa.)
  • Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utg. Red.: Reidar Elven. – Det Norske Samlaget, Oslo.
  • Mossberg, B. & Stenberg, L. 2003. Gyldendals store nordiske flora. – Gyldendal norsk forlag, Oslo.
  • Nilsson, Ø.1995. Nordisk fjellflora. – J.W. Cappelens forlag, Oslo.
  • Se også Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistories hjemmesider om botaniske samlinger, botaniske hager og botaniske rapporter. Mange rapporter har opplysninger om karplantefloraen i Midt-Norge. På nettsiden finnes også en veiledning om innsamling av planter, lav og sopp.


Førsteamanuensis Eli Fremstad
eli.fremstad@vm.ntnu.no
NTNU Vitenskapsmuseet
Seksjon for naturhistorie
Utgitt januar 2001
Revidert november 2009


Karplanter

Karplanter er planter med strenger (kar) for ledning av vann med næringssalter.
 
Karene går gjennom hele planten fra røttene til de ytterste delene av skuddene og ut i bladene.
 
Dette er i motsetning til for eksempel moser, som tar opp det aller meste av det vannet de trenger direkte gjennom overflaten.
 
Midt-Norge er Vitenskapsmuseets tradisjonelle, geografiske arbeidsfelt. For museet er Midt-Norge områdene fra Rauma i Romsdal til Dønna på Helgelandskysten og Rana, dvs. nordlige deler av Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene og den sørlige delen av Nordland.

 

Plantene har sin egen historie

Utstillingen er en montasje av tekster om plantenes kjennetegn og utbredelse, presset materiale og fotografier av plantene og/eller typiske voksesteder. Den omfatter ulike grupper av planter:

  • Naturlig forekommende planter, som vi mener er kommet til landsdelen av seg selv, uten menneskers direkte eller indirekte hjelp.
  • Kulturspredte arter, som på noe vis er kommet gjennom menneskers aktivitet, for eksempel med jordbruk, transport på veier og med jernbane, med industrivirksomhet, spredt fra hager eller på andre vis. Fremmede arter utgjør en stadig større del av floraen.