Hagens delområder

Ved inngangen ligger et lite felt med høgstaudeeng med flerårige, storvokste urter og breiblada gras som krever næringsrik og fuktig jord. Tyrihjelm er den som gjør mest av seg i enga. Høgstaudeenger er vanlige i liene nedover Drivdalen, nord for Kongsvoll.

 

I steinbedet og i den kunstige "rasmarka" er noen arter som vil ha mye rom og lys plantet inn. Her finner dere blant annet fjellnøkleblom, bergveronika, norsk malurt og dovrerublom.

 

Langs stien vokser lyselskende planter som blåklokke, setermjelt, marinøkkel og flekkmure sammen med planter som følger med menneskers aktivitet (geitrams, løvetann og hundekjeks). I små, grasrike områder vokser arter som krever djup og god jord.

 

I en nordøstvendt bergvegg og ved bekken vokser planter som trives i skyggefulle og/eller fuktige omgivelser. Disse partiene er spesielt artsrike.

 

De øvre delene av hagen er dominert av tørr og artsfattig fjellhei med dvergbjørk, einer, lyng, lav og mose. Fjellheia er også voksestedet for mogop.

 

På eksponerte rabber dominerer gule lav som gulskinn, gulskjerpe og rabbeskjegg. Andre lav der er grå og kvite arter av reinlav.

 

I stien er det en del bar, hardtrampet jord og planter som tåler slitasje og tørr jord.

 

Et par små myrflekker er særlig artsrike. Her vokser fuktighetskrevende starr og siv som ikke finnes ellers i fjellhagen.

 

De fuktige søkkene dekkes i stor grad av vierkratt. I hagen vokser alle vierne som kjennetegner fjellet: de buskforma, grå vierne, de grønnbladete og dvergvierne - de små som ligger langs bakken.

 

Snøleier finnes på steder med langvarig og stabilt snødekke. Her er vekstperioden kort. Plantene krever mest mulig stabil vanntilførsel fra smeltevatn. Moselyng, musøre og polarvier er blant artene dere finner i snøleiene.