Forvaltningsgraving

NTNU Vitenskapsmuseet har lovpliktig ansvar for nesten alle arkeologiske utgravninger i Midt-Norge.

Forvaltningsgravninger er utgravninger som skyldes utbygging av for eksempel bygninger, veier, oljeanlegg etc. Dette betales av tiltakshaver. Prinsippet er at den som får tillatelse til å grave ut et kulturminne, skal betale for at den informasjonen som kulturminnet inneholder om fortiden bevares for fremtiden, selv om kulturminnet ikke lenger eksisterer fysisk.

Denne informasjonen oppbevares i museets arkiver, magasiner og utstillinger. NTNU Vitenskapsmuseet er pålagt forvaltningen av kulturminner i Nordmøre og nordlige Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland til og med Rana i tiden fra oldtid og middelalder før 1537. Dette er museets ansvarsområde. Bortsett fra middelalderbyen i Trondheim, kirkegårder og lignende anlegg, er utgravning av alle arkeologiske anlegg i disse fylkene museets ansvar.

Kulturminner er fredet ifølge lovens Kap. II. og er vernet ved § 3. Forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut automatisk fredete kulturminner.

Kulturminner er alle spor etter menneskelig adferd. Det kan være gravrøyser, helleristninger hustufter, jernvinneanlegg og lignende, som er etterlatt i jorden. Dette er faste kulturminner.

Lovens § 4 definerer automatisk fredete kulturminner.

Langt de fleste kulturminner er ikke synlige, men kan komme frem hvis matjorden eller vekstlaget fjernes til undergrunnen. Også disse er automatisk fredet.

Ifølge § 8 er tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner avgjørende for NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske utgravninger. Ingen andre får tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner i Midt-Norge, bortsett fra NIKU som har ansvaret for utgravninger av middelalderbyen i Trondheim, kirkegårder og lignende anlegg.

Ønskes et område frigitt ved arealplan eller annet, blir saken først sendt til arkeologer ved fylkeskommunen. Det er deres ansvar å påvise en eventuell konflikt med automatisk fredete kulturminner. Det kan gjøres ved befaring, prøvestikk eller graving av søkesjakter. Dersom det er en konflikt utarbeides en tilrådning til Riksantikvaren, med kopi til NTNU Vitenskapsmuseet. Museet må så utarbeide en tilsvarende tilrådning, en prosjektplan og et foreløpig budsjett. Riksantikvaren tar da stilling til om kulturminnet skal frigis. Velger Riksantikvaren å frigi kulturminnet sendes et frigivningsdokument til fylket. Fylkeskommune orienterer tiltakshaver om budsjettutkastet. Dersom tiltakshaver fremdeles ønsker å gjennomføre tiltaket, meldes det til fylket, og fylket ber da på vegne av tiltakshaver om at Riksantikvaren treffer et § 10 vedtak som godkjenner budsjettet. Dette skjer på bakgrunn av en endelig prosjektplan og et endelig budsjett. NTNU Vitenskapsmuseet og tiltakshaver avtaler da når utgravningen kan gjennomføres. Når utgravningen er gjennomført meldes det til Riksantikvaren, som da frigir området til bruk for tiltakshaver.

Det gjøres ofte funn av gjenstander, for eksempel vikingsverd og flintøkser. Det er løse kulturminner som museet er forpliktet til å oppbevare i sine magasiner eller i utstillingene. Dette reguleres av lovens Kap. III. Løse kulturminner § 12. Eiendomsretten til løse kulturminner. Når det synes klart at det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut om det er noen eier eller hvem som er eier, er følgende løse kulturminner som kommer for dagen tilfeldig, ved funn, ved utgravninger eller på annen måte, statens eiendom:

a. Ting fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) som våpen, redskap, kultgjenstander samt steiner, trestykker eller gjenstander av annet materiale med innskrifter eller bilder, bygningsrester uten samhørighet med bygninger eller rester av disse, innbo, kirkeinventar, smykker, arkivsaker, skjeletter og skjelettrester o.l.
b. Mynter fra før år 1650.
c. Samiske kulturminner av den art som er nevnt under a og som er eldre enn 100 år.

Det er NTNU Vitenskapsmuseet som graver ut samiske kulturminner eldre enn 100 år. 
 
NTNU Vitenskapsmuseet har også ansvaret for kulturminner under vann i Midt-Norge, det kan være skipsvrak eller havneanlegg som er eldre enn hundre år. Saksforløpet er stort sett det samme som for kulturminner på land.