;)
Flateavdekking
Gjennom yngre steinalder, bronsealder og jernalder bygde man husene sine ved å grave stolper ned i jorda. Flateavdekkingsmetoden avslører sporene etter stolperester og i tillegg spor etter kokegroper, ildsteder og annen aktivitet.
Disse framtrer som mørke avtegninger på den opprinnelige sterile overflaten. Stolpehullene, kokegropene m.m. danner mønstre som vi kan identifisere som rester etter hus og andre spor knyttet til bosetning.
Nesten alle husene som ble bygget i bronsealder og jernalder var konstruert som et såkalt treskipet langhus, dvs. to parallelle stolperekker som delte huset inn i et midtfelt og to sidefelt. Ved Dolmsundet på Hitra står en kopi av et treskipet hus som NTNU Vitenskapsmuseet har bidratt med å bygge.
Metoden ble utviklet i Danmark på 1960- og 1970-tallet. I tillegg til å finne enkelte hus og gårder ble det funnet spor av store landsbyer. Disse undersøkelsene bidrog til å endre oppfatningen av hvordan man levde i forhistorisk tid.
På samme måte som i Danmark har flateavdekkingene endret synet vi i dag har på bosetning i forhistorisk tid. Spesielt gjelder dette bronsealder og eldre jernalder, men fremdeles er det noen hull i kunnskapen om midtnorsk bosetningshistorie.
