Dialoginstitusjon?
- En undersøkelse av universitetsmuseets samfunnsrolle
Dagens kommunikasjonssamfunn byr på utfordringer for museene. Det er blitt vanskeligere å nå fram med forskningsbaserte budskap som ikke samtidig har tabloide overskrifter, lettfattelig innhold og underholdningsverdi. Samfunnets forventninger står i kontrast til et tradisjonelt vitenskapelig image, der korrekthet og lange resonnementer er en dyd av nødvendighet - og underholdningsaspektet tilsvarende unødvendig. På denne kontroversielle arenaen befinner vitenskapen museologi seg.
PhD-prosjektet Dialoginstitusjon? En undersøkelse av universitetsmuseets samfunnsrolle er et bidrag til den norske museologien generelt og til kunnskapsfeltet om de norske universitetsmuseene spesielt. Det tar utgangspunkt i de politiske kravene som er stilt til norske museer om å være i dialog med samfunnet. Universitetsmuseene møter dette kravet på ulike måter, blant annet ved å bli lettere tilgjengelige digitalt - med gjenstandsdatabaser for publikum, nettutstillinger og blogger samt deltakelse på Facebook, Twitter og Flickr. I tillegg satses det på interaksjon i utstillinger og arrangementer. Hva skjer med forskningsformidlingen når fokus flyttes fra utdannelse av publikum til dialog med publikum? Premissene for universitetsmuseenes legitimitet skal her settes under et kritisk søkelys.
En ting er at museene prøver å være dialoginstitusjoner, noe annet er om folk ute i samfunnet har oppfattet museenes forsøk på å være i dialog med dem. For å belyse denne relasjonen fra flere synsvinkler har intervjuer jeg både museumsbrukere – som representanter for diskursen om vitenskap, museum og samfunn utenfor museene, og museumsansatte – som representanter for museenes interne diskurs om det samme.
Det teoretiske bakteppet henter inspirasjon fra ulike retninger som på mange måter er overlappende. Den store fellesnevneren er at de gir begreper og perspektiver som er nyttige for å analysere relasjonen mellom vitenskap og samfunn, ekspertise og lekmenn, samt å kaste lys over dialogbegrepet som redskap til å forstå prosesser knyttet til læring og demokratisering:
- Science and Technology Studies (STS),
- Public Understanding of Science (PUS), Public Engagement Studies (PES) og Public Communication of Science (PCS)
- Medieteori om medialisering av samfunnet
- Pedagogisk læringsteori
Tue, 06 Nov 2012 14:14:54 +0100
Nøkkelinformasjon
- Stipendat: Guro Jørgensen
- Oppstart: Februar 2010
- Ferdigstillelse: November 2014
- Hovedveileder: Professor i arkeologi, Lise Bender Jørgensen, institutt for arkeologi og religionsvitenskap.
- Biveileder 1: Professor Brita Brenna, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo.
- Biveileder 2: Forsker Robert Næss, NTNU Institutt for tverrfaglige kulturstudier