Bevaringsbiologi

Bevaringsbiologisk forskning har til hensikt å forstå hvilke faktorer som bestemmer arters utbredelse i tid og rom, hvordan miljøvariasjon påvirker struktur og dynamikk i ulike populasjoner, samfunn og naturtyper, samt hvordan man kan bevare biologisk mangfold på alle nivåer.

Se forskningsprosjekter etter tema:

Ferskvann og marint
Fjell
Kulturlandskap
Myr og våtmark
Skog
Prosjekter uten spesifikk habitattilknytning

Ferskvann og marint

Amfibier, forsurning og kalking

Menneskeskapt forsurning har utryddet både fisk og amfibier m.m. over store arealer på Sørlandet. I hvilken grad hjelper kalking av sure vatn amfibiene?

Bunndyrundersøkelser i Bævra, Surnadal

Manøvrering av Svorka kraftverk i Bævra medfører raske vannstandsendringer og periodevis tørrlagte områder nedstrøms kraftverket. Hensikten med undersøkelsen er å foreta en overvåking av bunndyrsamfunnet, samt mer spesifikt å undersøke reetableringen av bunndyr etter perioder med tørrlegging.

Damfroskprosjektet

Prosjektet driver overvåkning og skjøtsel av Norges mest truete virveldyr, (den nordlige) damfrosken i Aust-Agder. Vi følger bestanden fra år til år, graver nye dammer og setter ut frosk ved nye lokaliteter i nærmiljøet.

Endringer gjennom de siste tjue år i elvefaunaen i Atna, et alpint/boralt nedbørsområde.

Tovingefamilien Chironomidae (fjærmygg) er den mest artsrike insektgruppen i ferskvann i den tempererte klimasonen og i arktiske strøk. Sammensetningen av fjærmyggsamfunn er godt egnet å karakterisere for- og nåtidens miljø og klimabetingelser.

Etterundersøkelser i Grøa, Drivavassdraget

Overvåking av sjøørret og undersøkelser av virkningene av redusert vannføring i Grøa etter regulering i 1999 på sjøørret (ungfisk- og gytebestand) og næringsgrunnlaget.

Introduserte grønnfrosker i Norge

Sørlige damfrosker og hybridfrosker ble i 2003 innført fra Polen til Finnøy i Rogaland.

Kalksjøer og kroksjøer i Sør-Trøndelag

På oppdrag fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Melhus kommune gjennomføres kartlegging av biologisk mangfold (bunndyr, zooplankton, amfibier og vannplanter) i kalksjøer i Melhus, Meldal og Hitra og kroksjøer langs Gaula. Målsettingen er å øke kunnskapen om tilstanden i disse prioriterte naturtypene.

Komparativt studie av kultiveringsstrategier for laks

I Dalåa, sideelv til Stjørdalselva i Meråker, utføres en komparativ studie på tilslag av kultivert laks satt ut som ensomrig settefisk og fra utlagt øyerogn.

Langtidsstudier av zooplankton, fytoplankton og Mysis relicta i Jonsvatnet, Trondheim

Undersøkelsene i Jonsvatnet har vært utført årlig fra 1983 og representerer den lengste sammenhengende dataserie i Skandinavia på effekter av introduksjon av krepsdyret mysis på planktonsamfunnene.

Livshistoriestrategi hos sjøørret

Hensikten med denne studien er å, ved hjelp av elektronisk sporing av individuelle sjøørret (akustisk telemetri), kartlegge årstidsvariasjon i vandringen mellom elv og sjø.

Nidelva – overvåking av laks- og sjøørretbestanden

NTNU Vitenskapsmuseet har i en årrekke gjennomført fiskeundersøkelser i Nidelva, både i lakseførende del og på innlandsfiskedelen opp til Selbusjøen for overvåking av fiskebestandene og vurdering av kompenserende tiltak etter kraftutbygging.

Overvåking av anadrom laksefisk og bunnfauna i Stjørdalselva

Undersøkelsene i Stjørdalselva er del av de konsesjonsbetingede undersøkelsene over reguleringseffekter av kraftverkene i Meråker på laksebestand og elveøkologi, og representerer en langtidsserie med årlige undersøkelser siden 1990.

Rotenonbehandling av vassdrag i Vefsn-regionen

I forbindelse med rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris undersøkes effekter av behandlingen på bunndyr og zooplankton. Hovedfokus er på Fustavassdraget der flere større innsjøer inngår i behandlingen.

Sjøørretens hemmelige liv

NTNU Vitenskapsmuseet startet med flere i april 2012 et større forskningsprosjekt på marin atferd, habitatbruk og næringsøkologi til sjøørret. Undersøkelsene foregår i Hemn- og Snillfjorden i Sør-Trøndelag.

Storsalamander-skjøtsel i Midt-Norge

Praktiske tiltak for å bevare den rødlistete storsalamanderen på verdens nordligste lokaliteter. Vi kartlegger og overvåker bestander og graver nye dammer m.m. Samarbeidprosjekt med Sør-Trøndelag fylke og Trondheim kommune m.fl.

Vannfugl og marin bunndyrfauna, Tautrasvaet

Den kompakte veifyllingen som ble anlagt over Svaet i 1976-78 har ført til at næringstilgangen for mange av de sentrale vannfuglartene innenfor dette verneområdet er blitt vesentlig redusert.

Øyenstikkere i (Midt-)Norge

Hvilke øyenstikkerarter (og andre utvalgte invertebrater) er utbredt i (Midt-)Norge, og hvordan er deres habitat, historie og geografiske fordeling?

Fjell

Grazing and Treeline Dynamics

Fjellet har viktige biologiske og samfunnsmessige verdier og er i tillegg et viktig kulturlandskap.

MANECO: Forvaltning av økosystemtjenester i fjellet gjennom husdyrbeiting

Tregrenser i Norge er sterkt påvirket av husdyrbeite og annen jordbruksaktivitet, men redusert arealbruk og et varmere klima kan samlet gi en heving av tregrensa.

Struktur og dynamikk i det subalpine spurvefuglsamfunnet i Budalen

En langsiktig undersøkelse av et spurvefuglsamfunn i fjellbjørkeskog skal kartlegge eventuelle sammenhenger mellom artenes bestandsvariasjoner og vekslinger i habitatets kvalitet og næringsforhold.

Økologiske effekter av sauebeiting i fjellet

Gjennom sommeren beiter det 2–2,5 mill. sau i norsk utmark, hovedsakelig i fjellet. Hovedformålet med dette prosjektet har vært å klarlegge de effekter sauebeiting har på vegetasjon, smågnagere, insekter og sauen selv, og dermed bedre kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting.

Kulturlandskap

Dvergblåvinge på Lade

Dvergblåvingen forekommer bare på noen få lokaliteter i Trondheim kommune. Leveområdene kan være begrenset til mellom ti og hundre kvadratmeter og er svært utsatt for å bli ødelagt på grunn av gjengroing eller ved slitasje fra friluftsliv.

DYLAN

DYLAN er et forskningsprosjekt for kunnskapsbasert forvaltning og bevaring av kulturminner og biomangfold i verneområder.

Flora og vegetasjon på Bergsåsen, Snåsa

Prosjektet beskriver og kartlegger flora og vegetasjon med vekt på endringer i løpet av de siste 25–30 årene.

Forvaltning av gammel kulturmark i Trondheim

Prosjektet har som målsetting og utarbeide planer for skjøtsel og forvaltning av de botanisk mest verdifulle kulturmarksområdene på Trondheim kommunes eiendom.

Hvordan påvirker skjøtsel og klima orkideers levedyktighet?

I dag fører endringer i arealbruk til at mange plantepopulasjoner reduseres i størrelse og blir mer isolerte, noe som forventes å ha både demografiske og genetiske konsekvenser.

Langtidsstudier av kystlynghei

Prosjektet har som målsetting å øke kunnskapen om vegetasjon og artsmangfold i kystlynghei i Trøndelag, og bidra til vern og skjøtsel av representative områder.

Langtidsstudier av utmarkas slåttelandskap i Midt-Norge

Prosjektet har som målsetting å finne forklaringer på endringer i vegetasjon og forekomsten av enkeltarter som følge av naturlig gjengroing, slått og annen type påvirkning.

Mnemosynessommerfugl – bestandsvigninger og populasjonsgenetikk

Mnemosynesommerfuglen i Sunndalen er fulgt med årvisse undersøkelser i perioden 1988 til 2001.

Populasjonsøkologiske undersøkelser av svartkurle (Nigritella nigra)

Formålet med dette prosjektet er økt kunnskap om den trua orkideen svartkurle og faglig oppfølging av nasjonal handlingsplan for arten som NTNU Vitenskapsmuseet utarbeidet i 2009 på oppdrag for naturforvaltningen.

Reproduktiv økologi og plante-pollinator interaksjoner hos orkideer

Orkidefamilien er berømt for sitt store mangfold i pollineringssystemer, noe som gjør orkideer til et ypperlig studiesystem for å undersøke hvordan plante-pollinator interaksjoner driver evolusjon av blomstermorfologi og fenologi.

Skjøtselsplan Rinnleiret – zoologisk bidrag

På bestilling fra Fylkesmannen skal Bioforsk Midt-Norge foreta en revidering av skjøtselsplanen (inkludert utvidet areal) og en evaluering av igangsatte tiltak i dette naturreservatet.

Slåttemyr i Norge

Målsettingen er å øke kunnskap om forekomst og tilstand for den utvalgte naturtypen slåttemyr og bidra til vern og skjøtsel av representative områder i Norge.

Myr og våtmark

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - oppfølging av verneområder

Status og kartlegging av våtmarksområdene Flakkan og Øie på Høylandet, Nord-Trøndelag. Hvordan er tilstanden i fuglefauanen nå sammenlignet med det den var under Vitenskapsmuseets undersøkelser her i 1982?

Myr: studier, vern og naturindeks

Målsettingen er å bidra til kunnskapsheving om variasjon og vern av myr i Norge og internasjonalt.

Skog

Klima og menneskedrevne endringer i norske bestander av klauvvilt siden istiden

Miljøendringer påvirker faunaen på mange forskjelliger måter. Ved å studere endringer som har skjedd i fortiden kan det kanskje hjelpe oss å bedre forutsi effekten av framtidige endringer.

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser

Tetthetene av elg og hjort har økt dramatisk i Norge fra 1970-tallet, og hjortedyr hadde i 1999 et større beitetrykk enn husdyr i norsk utmark.

Storfugl og skoglandskap

Hvilket skoglandskap preferer storfuglen rundt sine leiker og dagområder i Malvik og Trondheim kommune? En landskapsøkologisk tilnærming basert på GIS-analyser av tilgjengelige skog- og markslagdata.

Økologiske og populasjonsdynamiske studier av svarthvit fluesnapper

Oppfølging av hekketilslag og produksjonsuksess i 150 fuglekasser ved Lauvsjøen i Lierne, overvåking, habitat- og klimaeffekter m.m.

Global navigasjon