12.05.2010

Askeregn over Trondheim

For 135 år siden sendte et voldsomt utbrudd i vulkanen Askja på Island aske helt til Østersjøen. Noe av nedfallet havnet i Trøndelag.

Aske fra vulkanen med det tilsynelatende treffende navnet Askja (som egentlig kommer fra kaldera eller forsenking) ble samlet inn både på Røros og i Trondheim og levert til NTNU Vitenskapsmuseet. 

Prøven fra Trondheim er hentet fra Klosterengen på Øya, og ble levert i en pilleeske fra Løveapoteket sirlig merket med datoen 29.3.1875.

Aske fra Krakataus store utbrudd på Java i 1883. Prøven til høyre er størknet lava. Foto: Tove Eivindsen / NTNU Vitenskapsmuseet.

Ørsmå glassbiter

– Aske er ikke aske i vanlig forstand, forklarer forsker Dag Dolmen.
– Grunnen til at vulkansk aske er så farlig for øyne, innånding og flymotorer, er at det er små partikler av vulkansk glass. Det er noe helt annet enn aske fra brent tre. Partiklene i vulkansk aske er så små at de kan holde seg svevende i et par år.

– Den mest kjente "askekatastrofen" er da Vesuv hadde utbrudd i 79 e. Kr. og begravde Pompeii og Herculaneum i aske og slam.

Det bevarte byene for ettertiden, noe som ikke ville ha skjedd om de ble begravd i lava. Da ville alt ha brent opp, sier Dolmen.

Samlinger fra hele verden

Forsker Dag Dolmen med noen av NTNUs vulkanske prøver. Foto: Tove Eivindsen / NTNU VitenskapsmuseetMuseets samlinger innholder også vulkansk aske fra Krakataus store utbrudd i 1883 – utbruddet som fremdeles har rekorden for historiens høyeste smell.

Eksplosjonene skal ha blitt hørt på øya Rodriguez på den andre siden av Det indiske hav, 4 653 km unna, ifølge Store norske leksikon.

I tillegg fins prøver fra et flere dager langt utbrudd i Vesuv i 1906, og fra flere andre steder. Samlingen har også flere forskjellige prøver av lava, mye fra Italia.

Utstilling

Noen av prøvene er stilt ut midlertidig på NTNU Vitenskapsmuseet.

 

 

 

Relaterte lenker

Denne saken var også publisert på forskning.no 11. mai 2010.

Esken inneholder aske fra vulkanen Askja og ble samlet inn i Trondheim i 1875. Foto: Tove Eivindsen / NTNU Vitenskapsmuseet.


Wed, 04 Jul 2012 20:18:38 +0200