Aktuelt
Museumsmaraton 2013
Bli med på Museumsmaraton i Trondheim! Det er første gang museene i byen gjør noe slikt, og nå er vi veldig spente på hvor mange som blir med. Hele ti museer er med på Museumsmaraton.
Over femti år etter at første bind kom ut, er nå fjerde og siste bind av «Det norske floraatlaset» ferdig.
Insekter og andre småkryp i juletreet
Jula nærmer seg med stormskritt og med den også spørsmålet om hvilket tre en skal ta med seg inn i stua i år. I den forbindelse har vi tatt en prat med førsteamanuensis og insektforsker Torbjørn Ekrem for å høre mer om blindpassasjerene som blir med julegrana inn på stuegulvet. – Ja, for at det kommer ubudne gjester med treet er sikkert…
Byrekord i dorullnisser!
I vår nyeste utstilling, «Fra sans og samling», viser vi et utvalg av spennende privatsamlinger; skjellsord, fjelltopper, glansbilder og radioer. Og innen julaften satser vi på å ha byens største samling av fantasifulle nisser, men da må vi ha hjelp av juleglade og kreative trøndere!
Blekens altervegg berget
En svært fornøyd Håkon Bleken kunne torsdag kveld endelig slå fast at hans modernistiske altervegg vil bli berget.
Til Grønland for å genteste laks
NTNU Vitenskapsmuseet vil undersøke om forventet økning i Grønlands sjøtemperatur vil føre til spredning av laks. Et team fra museet reiser til tre ulike vassdrag i sør-vest Grønland 23. august – 9. september på jakt etter laks, røye og smådyr som lever i ferskvann.
Norges eldste dokument
8. februar offentleggjorde Norsk kulturråd si liste over Norges dokumentarv, som er dei mest unike og uerstattelege skriftlege kjeldene i landet. Det eldste «dokumentet» på lista er Kulisteinen, runesteinen som vert rekna for Noregs dåpsattest.
Strekkoder livet
NTNU Vitenskapsmuseet leder nå det norske bidraget til iBOL - The International Barcode of Life project. Avtalen signeres under en vitenskapelig konferanse i Adelaide i Australia neste uke.
Steinalderens oversettere
Norskekysten og Patagonia i Argentina ligger langt fra hverandre, men har mange fellestrekk. Det gir arkeologer ny kunnskap.
Professor i hånda
NTNU Vitenskapsmuseet har lansert "Vitenskapsspillet" – et kombinert spill og utstillingsguide for smarttelefon.
Ny tid under vann
- NTNU vil med dette befeste sin posisjon som et ledende universitet der forskning og nyskaping i koblingene mellom naturvitenskap og teknologi styrkes. Disse koblingene setter NTNU i en unik posisjon til å utforske havrommet.
Kongsvoll fjellhage åpen!
Kongsvoll fjellhage i Oppdal åpnet for sesongen 11 juni.
Sommerferie i Europa?
Hva heter brunbjørn på fransk? Eller hva kalles sitronsommerfuglen i Wales? Nå når mange planlegger sommerens ferietur, kan det være hjelpsomt å vite at Europa har fått sin første felles base med navn på fugler, dyr og insekter – med 89 ulike språk representert.
Korall-landet
Norske koraller er i forandring. Det kan skyldes havforsuring på grunn av økte mengder CO2 i atmosfæren.
Kjempene i karet
De er trolig de smarteste skapningene i havet, og de eneste virvelløse dyr som bruker redskaper. Ingen har noen gang tatt i en frisk og levende kjempeblekksprut.
Døde dyr på tv
Tv-Adressa og NTNU Vitenskapsmuseet lagde våren 2011 en nettfjernsynsserie med tittelen "Døde dyr i arkivet".
Vårprogrammet er klart!
Familiesøndager, vinterferieaktiviteter, foredrag og hagebesøk. Våren er full av spennende arrangementer på NTNU Vitenskapsmuseet!
Oppdaget gammel bergkunst
Det tegnet til å bli en ganske ordinær utgravning av en gravhaug i Stjørdal. Men under haugen fant arkeologene flere tusen år gammel bergkunst.
En gammel gris vender tilbake
Villsvinet ikke er så fremmed likevel. Det var en opprinnelig del av norsk kystfauna, og nå kommer det tilbake.
Vitenwiki er i gang!
Mandag 25. oktober fikk klasse 1stb - entreprenørlinja - ved Thora Storm videregående skole æren av å være første pilotklasse i vårt nye prosjekt, "Vitenwiki".
Den vesle trønderen som ikkje var trønder lell
Etter siste istid kom ein immigrant til Noreg – ein liten mose. No er arten utrydda over resten av verda, men i Nord-Trøndelag har den klart seg. Så lenge det varer.
Vi er Årets museum i Norge 2010!
"Museet er fornyet i senere år, og framstår nå som en moderne forsknings- og formidlingsinstitusjon." Dette var del av begrunnelsen da juryleder Trine Skei Grande utropte NTNU Vitenskapsmuseet til Årets museum i Norge.
- Nominasjonen er en sterk motivasjon
- NTNU Vitenskapsmuseet er stolte og glade over å være nominert til Årets Museum. Det er en sterk motivasjon for å fortsette å gjøre NTNU Vitenskapsmuseet til en slagkraftig enhet for formidling av forskning innen for natur- og kulturmiljø, teknologi og kunnskapsutvikling. Det sier museumsdirektør Axel Christophersen.
Sjeldent neverkar funnet ved Trondheim
I dag, onsdag 11. august, ble det funnet et neverkar under utgravinger på Torgårdsletta. Dette er det tredje karet som er funnet i Norge.
Moskébilde til mottakssenter
De unge beboerne på Tromsø mottakssenter valgte selv bildet av sommermoskeen blant de mange fotografiene i utstillingen "Nasjonen lever når kulturen lever - en fotodokumentarisk utstilling om truede kulturminner i Afghanistan".
Sesongåpning Kongsvoll fjellhage
Den 13. juni var det sesongåpning for Kongsvoll fjellhage.
Jakten på det ukjente livet
Norges fremste artseksperter starter nå jakten på det ukjente livet. Her forventes det at en finner arter som er nye for Norge. Noen vil også være helt nye for vitenskapen. NTNU Vitenskapsmuseet leder arbeidet med insekter i Finnmark.
Mysteriet under kuskiten
I 1935 vart kornløa på garden Nettbrattset i Rennebu flytta. Dei siste knappe førti åra før hadde løa vert brukt til kyr – og under kuskiten skjulte det seg eit mysterium.
Menneskets røtter og føtter
Mennesker, gorillaer, orangutanger og sjimpanser er ulike grupper av menneskeaper som har gjennomgått en lang utviklingshistorie. For 12-15 millioner år siden hadde alle menneskeapene en felles stammor. Siden har det skjedd mutasjoner og tilpasninger som har ført dem inn på hver sin grein i slektstreet vårt.
Askeregn over Trondheim
For 135 år siden sendte et voldsomt utbrudd i vulkanen Askja på Island aske helt til Østersjøen. Noe av nedfallet havnet i Trøndelag.
Sen vår i Ringve botaniske hage
Det har lenge vært fritt for snø i Ringve botaniske hage, men den eksplosive vårblomstringen som vanligvis kan oppleves på denne tiden av året, lar vente på seg.
Iskaldt på toppene
Vinterens sprengkulde har gjort livet hardt for småfuglene. Verst har det gått ut over hannene øverst på rangstigen.
Kong Harald utløste Kunnskapsalarm
- Vårt samfunn er avhengig av at vitenskapen utvikler seg videre, og at det skjer på en måte som bedrer menneskenes livsvilkår, sa H.M. kong Harald da han markerte 250-årsjubileet for Kunnskapsbyen Trondheim fredag ettermiddag.
Hvem tygde med disse tennene?
Ser du for deg at museets magasiner er fulle av spindelvev og støvete rariteter? I virkeligheten har vi det ganske ryddig. Vi har reol etter reol med systematiserte esker og informasjon om hundretusenvis av nummererte gjenstander i databaser. Men helt bakerst i det arkeologiske magasinet ligger likevel gamle ting som gjennom museets lange historie er kommet på avveie.
Mammut i hagen?
Drikkehornet – det sterkeste julesymbolet
Ølet sto sentralt i førkristen julefeiring. Godt øl og mye øl, drukket av fine horn. Vi vet at jul har blitt feiret i Norden i uminnelige tider. Lenge før kirken innførte den kristne julen slik vi kjenner den, feiret folk jul midtvinters. Jól, som det het.
Sett denne ørna før?
- Plutselig fyltes hele synsfeltet med den tyske ørna og hakekorset, forteller marinarkeolog David Tuddenham om det spektakulære funnet av et Reichskommissar-skilt på bunnen av Nidelva. Nå trenger vi din hjelp til å finne historien bak.
Her smidde de i jernalderen
Norske arkeologer har funnet sitt første store smieanlegg. Det ligger i Sør-Trøndelag og kan være så gammelt som 2000 år
Fjærmyggen – menneskets beste venn!
«Æsj så mye knott!» tenkte du da du spaserte langs Nidelva i juni. Svermer av lavtflyvende insekter danset i kveldssola og enset slett ikke turgåerne. Lite visste du om at det slett ikke var knott du hadde summende rundt ørene og heller ikke at disse små krypene utgjør en viktig del av naturen rundt oss.
Vrakfunn vender hjem
I vinterferien 1985 var David Tuddenham og Bjørnar Johansen ute på dykketur på Hustadvika. Målet var å skaffe middag. I stedet fant de et hollandsk vrak.
Mumie-trær nekter å råtne
Innerst i Sognefjorden har NTNU Vitenskapsmuseet funnet furutrær som har vært døde i 650 år – men som fremdeles står og som ikke har råtna.
Amnesty og museet markerer!
Bli med på Amnesty International og NTNU Vitenskapsmuseets markering mot tvangsflyttinger i Kina på lørdag! Møt opp på museet kl. 14!
Unik kunstsamling nær ødelagt
En svikt i klimaanlegget førte til vanninntrengning i kirkekunstsamlingen hos NTNU Vitenskapsmuseet forrige helg. En utrolig flaks gjorde at vannet rant mellom de uerstattelige gjenstandene.
En oksetann og tidlig jordbruk i Trøndelag
Oppkomsten av jordbruk markerer en radikal endring i menneskets historie. Jakt og fangst og en nomadisk levemåte ble supplert med større grad av bofasthet og jordbruk. Dette satte i gang prosesser som fikk stor betydning for levekår og samfunnsutvikling. Det er hovedårsaken til at arkeologer over hele verden har forsket mye på hvor, når og hvordan jordbruket oppsto og spredte seg, og hvorfor dette skjedde.
Uventa hjelp fra oven
Trøndelag har hatt en veldig regnvåt september. Det er normalt verken en fordel eller noe trivelig for feltarkeologene. Men av og til kan regnet faktisk være til hjelp.
Mose som klimavarsler
Biologer undrer nå på om funn av nye og sørligere mosearter på Nordøst-Grønland gir forvarsel om varmere klima.
Darwin – også en eminent planteforsker
I år markeres Darwin-jubileet – det er 200 år siden Charles Darwin ble født, og 150 år siden han lanserte evolusjonsteorien. "Om artenes opprinnelse" kom ut i 1859, da Darwin bare var 50 år gammel. Og han hvilte ikke på sine laurbær da! Tvert imot, han brukte de neste 30 årene av sitt liv til undersøkelser som kunne underbygge evolusjonsteorien – undersøkelser som i stor grad ble gjort på planter.
Skipsvrak blir skiltet
Skipsvrak er blant våre mest spennende og tallrike kulturminner. Hvert vrak har en unik historie å fortelle. Nå har NTNU Vitenskapsmuseet satt i gang et prosjekt for å skilte noen av disse kulturminnene.
Fant Norges lengste middelalderbru
Marinarkeologer i Trondheim har trolig funnet det som var Norges lengste bru i middelalderen. Den gikk over Nidelva og var hele 150 meter lang.
Små båter til små mennesker?
Da man i år 1900 skulle legge kloakkrør forbi Norges Bank i Kongens gate i Trondheim fant man forskjellige gjenstander av tre, blant annet en liten båt. Båten er fra middelalderen og kan i dag ses i NTNU Vitenskapsmuseets middelalderutstilling i Suhmhuset. Museet har flere miniatyrbåter i samlingene, men har de alle vært brukt som leker for barn?
En tøffing returnerer
For noen tusen år siden rotet villsvinet rundt i norske skoger på leting etter mat. I dag lever den i beste velgående i Sverige og nå peker den lange snuten igjen mot Norge.
Finn fisken på nett
Mange feilopplysninger om fisk fikk tre ildsjeler til å starte arbeidet med å lage et nytt, norsk fiskeleksikon. Resultatet er "Fiskipedia", som skal beskrive alle norske fiskearter – både i saltvann og ferskvann.
Energikick på NTNU Vitenskapsmuseet
På øya Engia blir ungdomsklassen forvandlet til et forskerteam som skal løse verdens energiproblemer. I løpet av to dager må de komme opp med en kriseplan, håndtere miljøterrorister og produsere all elektrisk energi selv. Fredag åpna Newton Energirom!
Monster levert til museet
En sprell levende harlekinmarihøne, populært kalt "monstermarihøne", ble onsdag levert inn til NTNU Vitenskapsmuseet. Dette er første gang den uønska arten er funnet i Trondheim.
Finn forskerne i felten
I disse dager strømmer forskere ut fra NTNU Vitenskapsmuseet for å samle ny kunnskap og nye gjenstander. I feltsesongen vil de jobbe både over store deler av fastlands-Norge, samt på Bjørnøya, Grønland, Öland, Tyskland, Georgia og Armenia.
Da hest var best
Cowboy og indianer hørte til min barndoms lek. Minnene dukket nylig opp inne i byens leketøysforretning foran dagens utvalg av lekehester. Ikke bare slo det meg at dagens lekehester nå er blitt så naturtro at en tydelig ser forskjell på de ulike rasene, men også det faktum at min barnetro om villhestene hadde bygd på en myte.
Rykte om tvilsom immigrant
Drømmedalen innan rekkevidde
Med blanke ark, fargestiftar og opne sinn skal framtida for norske landskapsvernområde teiknast.
Transvestitt-tiur i Trøndelag
Hos NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim finnes det som kanskje er verdens eneste bevarte eksemplar av en tiur (hann) som har skiftet utseende til røy (hunn).
Sydd av never i bronsealderen
Mange er av den oppfatning at gjenstander av edlere metaller ofte står øverst på arkeologens ønskeliste når spaden stikkes i jorda. For arkeologer kan likevel gjenstander laget av materialer som tre, never, skinn og tekstiler være vel så spennende.
Skogens konge står igjen
Det er lett å forstå hvorfor elgen har fått tilnavnet "skogens konge" når man står ansikt til ansikt med NTNU Vitenskapsmuseets nye storokse.
Peter Pan i kjelleren
Det blir andre boller for barna som skal spise matpakken sin på museet framover.
Fornuft, følelser og forvaltning
- Hvilken type landskap du vil ha, er i bunn og grunn et verdispørsmål. Men verdiene vil også preges av hvilken kunnskap vi har om landskapet.
Avdekker vanskelige kulturminner
Norsk okkupasjonshistorie konsentrerer seg mye om heltene. Nå skal også de fortrengte krigsminnene fram i dagen.
Det store gjennombruddet
En søndagstur for hundre år siden forandret vårt syn på de eldste nordmenn totalt. Plutselig var vi tusenvis av år eldre.
Kjempeblekksprut i Trondheimsfjorden
Som Norges tredje største fjord kan Trondheimsfjorden på mange måter virke både skremmende og spennende. En ting som bidrar til dette er det faktum at ikke mindre enn fire kjempeblekkspruter har drevet i land i fjorden. Hva er det med Trondheimsfjorden som gjør at de dukker opp her?
Bakgrunn
Bakgrunnsstoff og bilder, som kan være kjekt og ha for media i forbindelse med andre aktuelle saker.
Bever
Beveren er ett av "urdyra" i Norge og var blant de første innvandrerne etter istida for omkring 10 000 år siden. Den er også vår største gnager og kan bli opp til 25 kilo.
Dendrodatering
Det kanskje vanligste spørsmålet en stavkirkeguide får er «Hvor gammel er kirken?» Vi har en rikholdig litteratur i Norge fra de siste 100 årene hvor bygningshistorikere debatterer alder på både stavkirker og gamle tømmerhus ut fra byggetekniske detaljer.
DNA-strekkoding
På tilsvarende måte som varer i butikken har en unik strekkode, har artene i naturen som regel en unik signatur i sitt arvestoff. DNA-strekkoding – ofte kalt DNA-barcoding - utnytter likheter i organismers arvestoff til identifisering av arter.
Hoggorm
Et sikkert vårtegn er de første hoggormmeldingene fra Sør- og Østlandet til NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. De fleste har et spesielt forhold til denne slangen, i regelen et negativt forhold.
Insekter i juletrær
Småkrypene i treet er like naturlige som treet selv og noe vi må regne med når vi tar naturen med inn.
Kulisteinen
Runeinnskriften på Kulisteinen, som dateres til det tidlige 1000-tallet, betegnes som Norges dåpsattest fordi det er første gang vi kjenner til at navnet "Norge" er brukt på norsk jord.
Sørsamene
Det tradisjonelle bosetningsområdet for samene er i de nordlige deler av Norge, Sverige, Finland og på Kola. Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Femunden og Hedmark i sør.
Trekkfugler
I oldtiden trodde Aristoteles at noen fuglearter hver vår og høst forvandlet seg til andre arter, eller at de gikk i dvale om vinteren. I dag vet vi bedre.