Sitater

Et sitat er en ordrett gjengivelse av det en annen forfatter har skrevet.

Når du bruker sitater, skal du utheve disse slik at det blir enkelt for leseren å se hva som er sitater, og hva som er din egen tekst.

Sitater på inntil 3 linjer markeres med anførselstegn (foran og bak). Løpenummeret skrives i parentes umiddelbart etter sitatet. Sitater på over 3 linjer skrives som et eget avsnitt med innrykk, uten anførselstegn. Løpenummeret skrives i parentes umiddelbart etter sitatet. Selv om du fletter forfatterens navn inn i din egen tekst, er det nødvendig å oppgi løpenummeret i parentes bak sitatet.

Henvisninger

• Referansen angis med et arabisk tall i parentes bak referansen.
• Referanse må angis også når forfatterens navn står i setningen.
• Hvis du refererer til et verk mer enn en gang, skal du bruke samme nummer som første gang referansen ble brukt.
• Hvis du henviser til flere kilder i en setning, kan disse oppgis slik: (2-4) dvs. 2 til 4, og (2-4,8) dvs. 2 til 4 og 8.

Informasjon om hvordan du skriver referanser i tekst og i referanselisten med Vancouver-stilen er hentet fra NLMs stilguide Citing medicine (1) og References/Bibliography Vancouver Style (2). Det finnes ingen offisiell manual for Vancouver-stilen, men NLMs stilguide blir nå betraktet som den mest autorative manualen.

1. Patrias K. Citing medicine: the NLM style guide for authors, editors, and publishers [Internett]. 2. utg. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2007 [oppdatert 21. oktober 2009; sitert 2. juli 2011]. Tilgjengelig fra: http://www.nlm.nih.gov/citingmedicine

2. References/Bibliography Vancouver Style [Internett]. Queensland: University of Queensland; [sitert 10. januar 2011]. Tilgjengelig fra: http://www.library.uq.edu.au/training/citation/vancouv.pdf

Uniform Requirements for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals, publisert av International Committee of Medical Journal Editors, inkluderer en liste med eksempelreferanser i Vancouver-stilen.

Eksemplene er tilpasset norsk språkbruk. Med forbehold om feil.

Kort sitat:
Din egen tekst. ”Sitering vil si ordrett gjengivelse av andres arbeider. Da skal det være ordrett, og ikke misbrukt i forhold til den sammenheng sitatet brukes i” (3, s.125). Din egen tekst fortsetter.

Lengre sitat:
Din egen tekst.

Din egen tekst fortsetter.

Forfatterens navn er flettet inn i brødteksten:
Stene definerer det å sitere slik: ”Sitering vil si ordrett gjengivelse av andres arbeider. Da skal det være ordrett, og ikke misbrukt i forhold til den sammenhengen sitatet brukes i” (3, s.125). Din egen tekst fortsetter.

Kilde med flere forfattere:
Din egen tekst. ”Ved direkte sitater skal henvisningen gi informasjon om forfatter, årstall og sidetall” (4, s.141). Din egen tekst fortsetter.
eller
Furseth og Everett skriver at: ”Ved direkte sitater skal henvisningen gi informasjon om forfatter, årstall og sidetall” (4, s.141). Din egen tekst fortsetter.

Mer enn 6 forfattere:
Wakefield et al. (8), din egen tekst.

Original tekst: Bruk av kildehenvisninger og litteraturliste er først og fremst begrunnet ut fra idealet om forskningen som et kollektivt prosjekt. Et viktig prinsipp her er forskningens etterprøvbarhet. Du skal redegjøre for hvor du har hentet ditt stoff, og henvise til det på en slik måte at andre kan følge dine referanser og finne det samme som deg (4).

Omskrevet tekst: Furseth og Everett (4) hevder at den viktigste årsaken til at du skal bruke kildehenvisninger og litteraturliste er et ideal om at forskningen er et kollektivt prosjekt. Forskningen skal være etterprøvbar, og de som leser ditt arbeid skal kunne finne de kildene du har hentet stoffet stoff fra.

Forskere som Warwick, Alt og King og Warwick og Easton (7-9) har definert…

Taylor og Herman, Sanders og Herman og King et al. (10-12) finner at…

• Flere publikasjoner fra samme forfatter utgitt samme år: Hansen (15) og Hansen (16)
• Referanser som blir brukt mer enn en gang: Hvis du refererer til et verk mer enn en gang, skal du bruke samme nummer hver gang.