Søkemotorer er det mest brukte verktøyet for å finne informasjon på Internett. En søkemotor henter inn, organiserer, søker etter og viser fram nettsider. Google og Yahoo! er eksempler på søkemotorer.

Når du bruker en søkemotor søker du i søkemotorens database, du søker ikke på web-sidene i sanntid. Selv de største søkemotorene dekker bare deler av World Wide Web, hvis du bare bruker din favoritt-søkemotor kan du gå glipp av relevante nettsider. Les mer om søkemotorer

Søkemotorer egner seg til søk etter

• Smale emner og veldefinerte problemstillinger
• Presise søkeord og entydige begreper

Vær klar over

• Søkemotorene dekker bare en liten del av Internett
• Mangler det ”skjulte Internett”
• Dekker noen fagbaser, E-tidsskrift, men ikke komplett som i fagdatabaser
• Ikke store nok (dekker bare deler av Internett) noen emner kan være dårlig dekket
• Søkeresultatet er ikke evaluert, søkeresultatet presenteres ut fra matematiske regler for relevansvurdering
• Variabelt hvor ofte de oppdateres, kan ligge flere måneder på etterskudd

Bruk en søkemotor hvis du har et spesifikt spørsmål!

Vitenskapelige søketjenester indekserer materiale som kommer fra universitet, forskningsinstitutt, vitenskapelige forlag osv. Google Scholar, Scopus og Scirus er eksempler på vitenskapelige søkemotorer. Her filtreres ikke-vitenskapelige sider bort, for eksempel vil et søk på ”Dolly” finne informasjon om kloning av sauen Dolly – ikke om Dolly Duck eller Dolly Parton.

Bruk spesielle søkemotorer hvis du er ute etter vitenskapelig informasjon!

Det finnes mange oppslagsverk tilgjengelig på nettet. En ny interaktiv type er:
Wikipedia, et internasjonalt nettbasert leksikon. Det er en wiki, som betyr at alle kan redigere innholdet og det kan oppdateres svært raskt. Det er det beste nettstedet for nye uttrykk og begrep. Hvis norsk wikipedia ikke har det du trenger, prøv wikipedia på andre språk. Engelsk wikipedia er som oftest best oppdatert.
Vær obs på at innholdet ikke kvalitetssikres på samme måte som i tradisjonelle oppslagsverk. Hvis du vil bruke Wikipedia som kilde, bør du supplere med minst en kilde til.

Det finnes tusenvis av databaser med spesialisert informasjon på web. Basene kan være produsert av organisasjoner eller enkeltpersoner, og er da ofte fritt tilgjengelig. Andre baser leveres av kommersielle leverandører, og krever abonnement og pålogging.

Spider og robotprogram klarer ikke å finne denne informasjonen, derfor kalles den ofte ”deep Web” eller “skjult Internett” Denne delen av Internett er mange ganger større enn det som søkes fram via vanlige søkeverktøy, de færreste som søker etter nettsider vet at de går glipp av denne informasjonen.Les mer om deep Web

Etterhvert har de store søkemotorene begynt å indeksere fagdatabaser og e-tidsskrift, slik at du kan finne enkelte fagartikler.