FLERE FLYR AMBULANSE


Bruk av luftambulanse øker, og det er Nord-Norge som topper statistikken. I 1995 brukte staten over 200 millioner kroner på denne beredskapen. Totalt hadde Statens luftambulanse 8614 oppdrag i fjor, viser tall fra Sintef.
Luftambulanse er det beste tilbudet som kan gis når ulykken først er ute i distrikts-Norge, eller når alvorlig syke mennesker må transporteres til andre sykehus. Norge er i dag det eneste landet i Norden som har en landsomfattende luftambulansetjeneste hvor et akuttmedisinsk tilbud med legebemannende helikoptre står sentralt.

Fra Banak i nord til Arendal i sør finnes det ti baser med legebemannede helikopter. Flytjenesten er konsentrert i Nord-Norge med fem stasjoner, samt én i Ålesund. 11 sivile og fire redningshelikoptre er integrert i tjenesten.

- Store deler av landet kan i dag nås innen 30 minutter flytid. Det er de tre fylkene i Nord-Norge som topper statistikken over brukere, noe som blant annet skyldes lange avstander mellom sykehusene, sier forsker Trond Krogen ved Norsk institutt for sykehusforskning, Sintef.

LANDSDEKKENDE SIDEN 1988

Lufttransport av akutt syke og skadde pasienter har forekommet helt siden før siste krig, men da uten at spesielt utstyr eller medisinsk personell fulgte med. Men det var først i 1988 at en landsdekkende statlig luftambulansetjeneste ble etablert. Målet var å få større kontroll med den raskt økende bruken og utgiftene til denne tjenesten. Sentralt i denne etableringen stod stiftelsen Norsk Luftambulanse (NLA). Stiftelsen var pådriver i debatten om utformingen av luftambulansetjenesten helt fra den ble etablert i 1978.

- I dag er NLA én av flere operatører som selger sine tjenester til staten. Mange tror på grunn av navnet at NLA er ansvarlig for denne tjenesten, men det er det altså staten som er, sier Torhild Heggestad, forsker ved Norsk institutt for sykehusforskning.

GRENSEN ER NÅDD

I fjor utførte Statens luftambulanse 8614 oppdrag, fordelt på 3511 transporter med fly og 5103 med helikopter. Dette er en økning på 600 oppdrag fra 1993. Det skilles mellom to typer oppdrag, de primære som er transport av akutt syke eller skadde mennesker fra skade/ sykdomssted til sykehus, og overføringer/transport av pasienter som allerede befinner seg på sykehus. Fra 1988 til 1992 økte overføringsoppdragene med fly med hele 85 prosent, men etter det har det vært en mer jevn økning.

- Det er i hovedsak overføringene som har økt de seinere årene. Primæroppdragene holder seg stort sett stabile, sier Krogen.
80 prosent av oppdragene med helikopter er primærhjelp, mens 20 prosent er overføring mellom sykehus. Med fly fordeler oppdragene seg med 50 prosent til overføringer og 50 til akutthjelp. Når et fly eller helikopter er i bruk, er det opptatt, og følgelig ikke i beredskap for en eventuell ulykke.

- Hvor mye kan antall oppdrag øke før det går utover beredskapen?

- For noen baser tror jeg man har begynt å nærme seg grensen, sier Heggestad.

Hun mener luftambulansetjenesten må se som en del av det totale sykehustilbudet. Ved en eventuell omorganisering av sykehusstrukturen kan luftambulansetjenesten komme til å spille en enda mer sentral rolle.

- Hvis pasientene i større grad selv skal få bestemme hvor de skal behandles, eller det blir ny funksjonsdeling sykehusene imellom, vil behovet for flytting av pasienter blir større. Da blir det enda viktigere å ta hensyn til kapasiteteten til luftambulansen. Vi blir nødt til å prioritere bedre for å styre tjenesten mot de som trenger det mest. Hvis vi ikke klarer dette, vil det til slutt gå utover den høye beredskapen.

FINNMARK TOPPER

167 millioner kroner brukte staten på denne tjenesten i 1995. I tillegg kommer omlag 40 millioner kroner i lønn til personalet.

- Målet med omorganiseringen i 1988 var å få større styring med kostnadene, samt en likere geografisk tilgjengelighet. Det har man til en viss grad har oppnådd. Utgiftene til tjenesten flatet ut i 1988, og i tillegg ble to nye baser opprettet for å kunne dekke hele landet bedre, sier Heggestad.

Det er de tre nordligste fylkene som bruker denne luftambulansen mest. Men innenfor de tre fylkene er det også store variasjoner, der Finnmark er den største brukeren. I 1993 ble 1944 pasienter fraktet med luftambulanse, i hovedsak med fly. Til sammenligning brukte bare 232 pasienter i Troms samme tjenesten.

- Når Finnmark topper statistikken så overlegent, skyldes selvsagt mye de geografiske forholdene, men vi kan ikke se bort fra at dette også kan henge sammen med legenes praksis for rekvisisjon av luftambulanse, sier Krogen.



av bente iversen