Spill eksamensspillet

Tenk positivt, ikke gi deg, oppfordrer lektor og forfatter Klaus Kjøller. Læreren vil helst gi deg en god karakter. Hans drøm er å få deg til å blomstre...
Klaus Kjøller er en veteran ved eksamensbordet. Riktignok er det noen år siden han selv ble uteksaminert. Men siden han begynte å undervise ved Institutt for Nordisk filologi ved Københavns universitet, har han sittet overfor studenter hundrevis av ganger, både som lærer og sensor i faget Dansk. Han har dessuten brukt sine erfaringer til å holde foredrag og skrive bøker om eksamen. Han kjenner de flakkende øynene, og svetten som plutselig bryter fram på panna til den nervøse studenten, og han vet at studentens nervøsitet langtfra alltid er ensbetydende med at vedkommende ikke har lest på pensum. ­ For mange studenter er eksamen simpelthen en så forferdelig situasjon at de glemmer hva de kan og går i stå. Det gjelder ikke minst jentene. ­ Eksamenssituasjonen framprovoserer angst og økt adrenalinproduksjon, og appellerer derfor mer til mannlige enn kvinnelige egenskaper. Spørsmålet er hvordan man reagerer på angsten. Ansporer den ­ eller blokkerer den for det man kan, sier Klaus Kjøller.

Gi aldri opp

Det irriterer ham, samtidig som har blir trist, når han som eksaminator gang på gang møter den dyktige jenta som kan alt, men som likevel sier: «Det vet jeg ikke» når hun konfronteres med et spørsmål som overrasker henne. Klaus Kjøllers råd til alle som er på nippet til å si «Det vet jeg ikke», er følgende: ­ Ikke gi opp med det samme. Eksamen handler også om hvilken øyeblikksviten studenten har. Men eksamen handler først og fremst om studentens evne til å resonnere. Så derfor: spill spillet. Hvorfor skulle en lærer og sensor ikke ønske å spille sammen med deg og sammen med deg lete etter det riktige svaret? ­ Husk på at læreren gjerne vil framstå som den dyktige underviser, den som har formidlet sitt fag og sitt stoff så godt at han har fått deg til å blomstre og elske ditt fag. Han vil aller helst gi deg en god karakter, sier Klaus Møller. Det er i det hele tatt fornuftig at man prøver å sette seg inn i lærers og sensors rolle ved eksamen, og at man prøver å forestille seg hvordan sensoren har det ved eksamensbordet.

Uthvilt og fleksibel

­ Jeg hater eksamen, og det gjør de fleste av mine kolleger også, innrømmer Klaus Møller. ­ Men mange studenter har den vrangforestilling at lærere elsker å spille dommer ved eksamensbordet. Det er en oppfatning som henger igjen fra grunnskolen, da man trodde at læreren nesten ikke kunne vente på at sommerferien tok slutt. ­ Slik er det jo ikke, læreren har heller ingenting imot en lang ferie, og på samme måte forholder det seg med eksamenssituasjonen. Den er ofte like ubehagelig for læreren som for studenten, fastslår Klaus Kjøller. Ved eksamen er noe av det viktigste at studenten er uthvilt og har mentalt overskudd. Man skal være fleksibel og i stand til å flytte seg i forhold til den samtale som alltid er et gjensidig prosjekt mellom studenten og eksaminatoren. Derfor skal man ikke lese som en gal like før eksamen. La i det hele tatt være å lese noe særlig, råder Klaus Kjøller. ­ Mange tror at eksamen er en Gud som man skal ofre noe til. Jo mer man ofrer, av f.eks. søvn og frihet, jo mildere dom. Det er den samme offerdrift som får studenten til å utradere seg selv ved eksamen. Tenk i stedet på eksamen som en sportsprestasjon. Mye nervøsitet og angst kan unngås hvis man trener på samspillet. Det er en uvant situasjon. Så forbered deg på den.

Kjenn læreren

Forberedelsen kan starte med at du utarbeider et svarark, foreslår Klaus Kjøller. Man må huske på at man som student, kjenner læreren mye bedre enn hva læreren kjenner en selv. ­ Legg merke til hva læreren legger spesielt vekt på i pensum når han gjennomgår det ved klasseundervisning og forelesninger. ­ Det finnes nemlig ikke to lærere som er like. Alle har sin egen lille kjepphest som vedkommende passer og pleier. Forestill deg at læreren vil spørre ut fra din viten om vedkommende kjepphest. Skriv de 15-20 spørsmålene ned på et ark ­ de spørsmålene du tror han kommer til å stille. Gjennomgå spørsmålene, og husk dem til eksamen ­ men bare i stikkordsform. Det nytter ikke at du sitter og lirer av deg en utenatlært lekse. Læreren og sensoren legger vekt på at du gir din viten et personlig preg,. ­ Du skal ville noe med materialet. Det er 117 måter å angripe stoffet på. Du skal velge bare én og konsentrere deg om den. Den skal selvfølgelig være faglig forsvarlig, og det hjelper ikke å kunne stoffet, hvis du ikke overbeviser sensor om at du kan det. ­ Og hvis du slipper igjennom eksaminasjonen uten å kunne stoffet, vil jeg bare si til lykke, for da kan du noe som det er bruk for ute i samfunnet. da er det universitetssystemet og ikke du, som har et problem. Tvert imot har du vist en fantastisk evne til å skape kontakt. Lars Lønstrup

* NTNU
*  *  *  *  Info.avd.
----
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997

----
ntnu