Å være sosial...



Hver gang et individs intensjoner for handling blir tråkket på, så har de lumske, men sterke samfunnskrefter ligget på lur og ventet på det rette øyeblikket for å kvele ethvert tilløp til selvstendig valg. Slik er det bare, men det behøver ikke å fortsette slik, gjør det vel?

Å være sosial, betyr vel at vi har evne til å respektere andre menneskers ønsker så langt dette lar seg gjøre, gjør det ikke? Da mener jeg at en frivillighet når det gjelder pensjonsalder må kunne la seg «regne inn i et sosialbudsjett, slik at samfunnet kan fungere sosialt sett». Mange kan unngå å bli syke ved selv å få vurdert sin forberedelse til alderdommen. Arbeidsførhet og livssituasjon er så absolutt individuelt betont og det bør åpnes for en frivillighet fra fylte 62 år!

Alle partier konkluderer med at ideene de fremfører vil skape arbeidsplasser, men arbeidere blir sagt opp, åkke som er! Arbeidsledighetstrygd greier de mest nøkterne seg med lenge, men når aldersgruppen nær pensjonsalder ikke får noe lønnet arbeid i løpet av en viss tid, står de helt uten penger til livsopphold. Er dette sosialt ? Jeg sier NEI, spør du meg. Kulturtilbudene er kostbare, men noen er gratis. For å få litt tilførsel av etterlengtet kultur kan mann, kvinne og barn ta i bruk disse tilbudene, de finnes overalt. Kultur er et meget vidt begrep, så det finnes nok kultur for alle i byen vår, gjør det ikke ?

Turid Flaa, Trondheim.
AU- medlem i Norsk Studentunion

* NTNU
*  *  *  *  Info.avd.
----
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997

----
ntnu