Institutt for geologi og bergteknikk:
­ Dårligere kår for studenter og personale


African Books Collective (ABC) i London er ett av de viktigste framstøtene for å spre afrikansk litteratur til andre verdensdeler.

Ved Fakultet for geofag og petroleumsteknologi foreslo fakultetets administrasjon i januar/ februar å øke rammetallet ved opptak til sivilingeniørstudiet i 1997 fra 105 til 110 ved fakultetet. Omlag halvparten av disse vil vil bli tatt opp til fagområder som hører til Institutt for geologi og bergteknikk. Forslaget om å øke opptaksantallet ble behandlet i instituttstyrets møte den 5. februar (sak 16/97). Instituttstyret fattet følgende enstemmige vedtak:

«I lys av dagens ressurssitusasjon er en økning i rammetallet for opptak til siv. ing. studiet høsten 1997 fra 105 til 110 studenter uforsvarlig. En tilpasning til den faktiske situasjonen tilsier at rammetallet bør reduseres til 100 studenter.»

Instituttstyrtet gav følgende begrunnelsen for sitt vedtaket: «Reduserte bevilgninger, spesielt MRB-modellen, har for Institutt for geologi og bergteknikk slått meget uheldig ut og gitt uforsvarlige trange budsjettrammer de senere år. Studenttallet har økt samtidig som ressurstilgangen er redusert. Konsekvensene for instituttet har vært: € Den vitenskapelige og teknisk/administrative staben er i de senere år redusert betydelig. Dette gjelder både innen ressursgeologi, gruvedrift og oppredning.
€ Det er de siste 5 år ikke foretatt nevneverdige investeringer i vitenskapelig utstyr, eller vært avsatt særlige midler til vedlikehold av vitenskapelig utstyr og til drift av laboratoriene.
€ Instituttet har påvist en undervisningsbelastning som langt overskrider rammene som er satt for universitetsansatte.
€ Resultatet er nedslitte laboratorier og for store veksler trukket på de ansatte. Oppfølgingen av studentene blir dårligere. Kvaliteten på undervisningen er redusert. € I tillegg legges det opp til en økning av studietiden på 5 år uten at det følges opp med en økning i ressursene.
€ Instituttet er sterkt bekymret over hvilket resultat alt dette til syvende og sist har hatt, og har, for kvaliteten av undervisningen.»

Fakultet for geofag og petroleumsteknologi tok ikke hensyn til disse synspunktene fra Institutt for geologi og bergteknikk i sin behandling av saken, og våre synspunkter er ikke viet særlig oppmerksomhet i den dokumentasjon som er gått videre i systemet. Da saken ble behandlet i fakultetes organer, ba instituttbestyrer ved en protokolltilførsel om at vedtaket og begrunnelsen måtte bli vedlagt saken ved den videre behandlingen.

Det er en urett mot ungdom å tilby et studium der de ikke kan få en undervisning av tilfredsstillende kvalitet. Det er også en betydelig belastning for lærerstaben som ønsker å leve opp til de kvalitetskrav som nasjonalt og internasjonalt er rådende. Det er fare for at kvaliteten ved sivilingeniørstudiene ved vårt universitet snarere svekkes enn styrkes relativt til omverdenens. Blant våre kolleger i industri og konsulentbransjen uttrykkes sterk bekymring over denne mangel på ressurser. Det er kanskje ikke så lett for verken studenter eller administrativt personell å se dette, men vi vitenskapelig ansatte som i kraft av våre stillinger er ansvarlige for undervisningens kvalitet og innhold, er meget bekymret og vi har også en plikt til å si ifra.

Ved Institutt for geologi og bergteknikk utdannes det i dag ca. 50 sivilingeniører per år. Kvaliteten av laboratorieutstyr er dårligere, laboratorienes størrelse og den tekniske stab er tilsvarende som da vi utdannet 10-15 kandidater per år. Laboratorier og utstyr er foreldet og nedslitt og til dels så gammelt at reservedeler ikke lenger er å få tak i. Vi har de siste 6-7 år gjentatte ganger søkt NFR/NTH/ NTNU om utstyrsbevilgning, men med avslag hver gang. Vi vil selvfølgelig forsøke igjen. Vi har både i forbindelse med budsjettbehandlingen og i andre sammenhenger synliggjort vårt behov for midler til vitenskapelig utstyr. Vi har fortsatt en «drøm» om at Kollegiet kunne se det som en utfordring å styrke geofagene ved NTNU i samsvar med intensjoner gitt i Underdalsutvalgets innstilling (senere vedtatt i Stortinget).

Felt- og laboratorieundervisningen for sivilingeniørstudentene i geofaglige disipliner ved NTNU er av mindre omfang enn ved tilsvarende læresteder i inn- og utland. Det kan nevnes at ved f.eks. Royal School of Mines, Imperial College, London, har studentene ca. 100 dager med feltundervisning mens studentene ved NTNU har 25. Mangelen på mer praktisk erfaring er et forhold som næringslivet alltid påpeker som det svakeste ledd i vår sivilingeniørutdanning. I tillegg til at felterfaringen er for sparsom, og ved at det pr. idag ikke gis budsjettmessig uttelling etter gjeldende budsjettmodell, så er vårt fagmiljø i ferd med å bli marginalisert p.g.a. mange års under-investeringer i vitenskapelig utstyr og mangel på midler til drift. Den planfestede undervisning lar seg nå kun gjennomføre ved å redusere omfanget av den praktiske laboratorieundervisningen. Disse forhold er spesielt kjedelige for studentene som over tid vil kunne tape i konkurransen med kandidater fra andre læresteder p.g.a. manglende felt- og laboratorieerfaring.

De fleste av våre kandidater finner arbeid i oljeindustrien, og flere av våre tidligere kandidater har spilt og spiller en sentral rolle i arbeidet med å finne og utvikle forekomster av olje og gass. Det er derfor et paradoks at vi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i dag ikke kan by våre studenter tilsvarende eller bedre felt- og laboratorieundervisning enn det vi kunne i 1960-årene dvs. før Norge ble en olje- og gassnasjon.

Institutt for geologi og bergteknikk har de siste år hatt et budsjett som knapt har dekket lønnsmidler. Etter flere år med budsjettunderskudd ble det i 1997 en balanse i budsjettet. Undervisningssituasjonen er stadig blitt mer presset ved at studenttallet er langt høyere i dag enn for 8-10 år siden. Vi er det geofaglige institutt i Norge som har den eldste instrumentparken og de dårligste datafasiliteter, og vi utdanner flere geofagkandidater per år enn de andre universitetene til sammen. Vi frykter at kvaliteten av den undervisningen som gis, er synkende. Er dette fornuftig politikk?

Instituttetets styre har nå begynt et målrettet arbeid for å øke ressursene. Som et ledd i dette arbeidet søker vi å klarlegge og kvantifisere våre ressurser i forhold til de oppgaver vi har. Vi har kommet et stykke på vei. For 1996 svarer den totale undervisningsinnsatsen av instituttets 17 faste lærere beregnet etter normtall fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved tidligere AVH, til 19 367 timer/år som gir 1 139 timer/ lærerår. Ved å benytte «undervisningsårsverk» på 778 timer svarer dette til 24,9 lærere. Ved å benytte normtall fra Universitetet i Oslo blir den totale undervisningsinnsatsen 21 909 timer/ år, og ved «undervisningsårsverket» på 676 timer svarer dette til 32,4 lærere. Vår undervisnings-innsats er altså betydelig høyere enn ved de universiteter/universitetsinstitutter det er naturlig å sammenlikne seg med. Dette går på bekostning av vår vitenskapelige produktivitet. Foreløpig sammenlikning av vitenskapelige produksjon per vitenskapelig ansatt tyder på at den er lavere hos oss enn ved de andre universitetene innen vårt fagområde. Dette gjør det vanskeligere å hente inn eksterne midler der vi konkurrerer med andre geofaglige institutter i inn- og utland. En viss rasjonaliseringsgevinst kan oppnås ved å gå kritisk gjennom innhold og omfang av den undervisningen som gis, men selv om dette gjøres, vil vår undervisningsbelastning være for høy. Situasjonen er på grensen av det forsvarlige. Arbeidsbelastningen på vitenskapelige lærere er så stor at vi ikke kan etterkomme de stadige krav fra politisk hold om å øke studentopptaket. Konsekvensene er blant annet at ikke alle studentene får øvelsesundervisning og veiledning som forutsatt. Det er ikke det samme å få utstyr og metoder demonstrert som å få gjøre arbeidet selv. En fristes til å sitere Konfucius (551-479 f.Kr.): Jeg hører og glemmer
Jeg ser og husker
Jeg gjør og forstår


Elen Roaldsen
er professor og styrer ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU. Utdanningen ved instituttet regnes for å være svært relevant for petroleumsindustrien.

* NTNU
*  *  *  *  Info.avd.
----
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997

----
ntnu