Keiserens klær avsløres
Restene av klær og tekstiler som arkeolog Lise Bender Jørgensen ved Vitenskapsmuseet har
funnet i den egyptiske ørkenen, kaster nytt lys over menneskenes liv og klesdrakt i
Romerriket.
De fleste tror at man vet mye om hvordan romerne gikk kledt, basert på avbildninger
av personer, men ingen har visst hva slags stoffer klærne ble laget av og hvordan de ble
vevd. Med materialet fra Mons Claudianus er det oppstått en helt ny situasjon. Tidligere
ukjente kilder er kommet for dagen. Tekstilene oppbevares i Egypt, men funnene er
registrert i en database som er til stor nytte i forskningsarbeidet.
Stofftrykksensasjon
Selv om tekstilene er godt bevart, er det for en stor del tale om slitte stoffbiter.
Ut fra disse er det vanskelig å forestille seg hvordan stoffene tok seg ut som nye.
Lena Hammarlund fra Högskolan i Borås i Sverige har gjennom et møysommelig arbeid
rekonstruert noen av tekstilene. Som hovedfagsstudent på Lise Bender Jørgensens prosjekt
har hun «avslørt» romernes vevteknikker, farger og mønstre.
Vi har funnet stofftrykk, en teknikk ingen ante at romerne behersket. Ingen i vår tid
hadde sett romerske stofftrykk før disse dukket opp, forteller Bender Jørgensen.
Blant slitt, lappet og kassert arbeidstøy har hun funnet flortynne ulltekstiler,
avanserte dobbeltvevde møbelstoffer og knyttede ryer, ofte med mønstre som røper at
tekstilene er av romersk, og ikke egyptisk opprinnelse. To delvis komplette tunikaer
for voksne er funnet, samt en babytunika og to hatter.
Avanserte vevteknikker
Arkeologen viser fram bilde av et dobbeltvevd møbelstoff .
Dette er 150 år eldre enn noe tilsvarende man har kjent til, forteller Lise Bender
Jørgensen.
Blant tusener av tekstilrester er det en del standardkvaliteter, fra de enkleste til mer
avanserte. Romerne forsto å få fram en kvalitetsvariasjon, konstaterer hun.
Mens dagtemperaturen i ørkenen kan komme opp i 40 50 grader, er det ofte kaldt om natten,
noe som gjenspeiler seg i tekstiler og klær. Nesten alle funn er i ull, det var lite av
vegetabilske plantefibre som lin og bomull.
Ved 40 graders tørr varme duger ikke vegetabilske fibre slik som ved kysten, bare se
hvordan dagens beduiner kler seg. Ull beskytter mot uttørking, noe som ellers vil være
et problem i tørre ørkenstrøk, forteller Jørgensen og holder fram et flortynt, ullstoff
vevd med to skaft i den enkleste vevteknikken.
Dette er formidabelt til bruk i ørkenheten, det er lett, behagelig og beskyttende.
Av mønstrene ser man at tekstilene er romerske, ikke egyptiske. Det er også funnet
enkelte nordeuropeiske rester.
Når det gjelder framstilling av tekstiler, har vi mistet mye kunnskap. Manuell
tekstilproduksjon er tidskonsumerende, og klær var veldig dyre i førindustriell tid.
Tekstiler var statussymbol i mye større grad enn nå.
Hva med undertøy?
De brukte nok flere lag med tøy. Det var behov for forskjellige typer klær, alt etter
temperatursvingningene.
Funnene fra Mons Claudius er oppbevart i Egypt, og Lise Bender Jørgensen er avhengig av
å dra dit for å kunne studere funnene nærmere. Men hun har også god hjelp av databasen.
For øyeblikket blir forøvrig flere av de rekonstruerte tekstilene vist på utstillingen
«Romerske speilinger» ved museer i Malmö og Stockholm. Den skal ende opp i Roma i
november 1998, men Trondheim står ikke på planen.
Helén Eliassen
 NTNU
Info.avd.
|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997
|
|