På store menns krigsarena
Det er en gruppe
dominerende menn som setter premissene for debatten på Internett.
Debatten blir en krigsarena hvor ordene er våpen og de andre debattantene er
fienden.
Så snart det blir mange nok kvinner som melder seg til debatt på Internett,
trår mennenes angrepsteknikker i kraft, sier Janne Bromseth.
Dette gjør det vanskelig for kvinner å nå fram med sine meninger, viser en undersøkelse
hovedfagsstudent Janne Bromseth ved NTNU har gjort i forbindelse med en oppgave i
anvendt språkvitenskap.
Det er en langt større andel menn enn kvinner som har tilgang og gjør bruk av debatt
forum via elektronisk post, sier Janne Bromseth, og viser til både egen undersøkelse og
forskning gjort av den amerikanske forskeren Susan Herring. Det som er mer
oppsiktsvekkende, fortsetter hun, er at den prosentvise andelen innlegg fra kvinner
er enda mindre. Dette tyder på at mange kvinner i beste fall er passive tilskuere til
debatten.
De menn som legger premissene for meningsutvekslingen, er proffe debattanter med lang er faring i kunsten å skrive. Dette er spesielt viktig i en slik meningsutveksling hvor det ikke er rom for kroppspråk eller annen ikke-verbal kommunikasjon. Skriftspråket ordene har alt å si. Mennene har ikke noe ønske om å gi fra seg den makten det ligger i å kunne bestemme debattens formål og utføring. De benytter derfor ulike strategier som holder inntrengerne i sjakk. En slik strategi kan være å tie det hele i hjel ved ikke å svare på innlegg.
Tallene viser at menn svarer oftest menn, så er det kvinner som svarer menn, menn som svarer kvinner, og sist er det kvinner som svarer kvinner. En annen metode for å holde på makten, er å avlede debatten ved hjelp av å sette temaet inn i en annen kontekst. Slik svarer man på en måte på innlegget, men tar selv over makten ved å styre temaet inn i «sin» bane. En tredje måte er rett og slett å avfeie eller latterliggjøre temaet. I tillegg til disse mekanismene tyr de dominerende ofte til en teknikk på fagspråket kalt ad hominem. I dagligdagse termer vil det bety at man tar mannen i stedet for ballen gjerne i indirekte form. Språkhandlingen bærer preg av debattinnstillingen, sier Bromseth, og mener med det at menns kampinnstilling kan føre til ganske brutale verbale angrep på inntrengerne.
Selvfølgelig kan de det. Kvinner er som regel flinke til å tilpasse seg. Spørsmålet er om det er det vi ønsker, svarer Janne Bromseth. Problemet da er at man gir etter for den dominerende gruppen og går inn i debatten på deres premisser. Dette er ofte ikke til det beste for meningsutvekslingen i seg selv. Det burde ligge til rette for en mer samarbeidende måte å diskutere på, mener hovedfagsstudenten. Slik får man flere med i debatten med alt det medfører av nye impulser og utvidede perspektiver. Det vil da være positivt?, spør hun.
Bromseth, som selv har god erfaring fra flere debattforum blant annet som tidligere leder av Studentersamfundet har ingen enkel oppskrift på hvordan kvinner skal få mer å si på internetts debattsider. Kanskje skulle vi samle mange kvinner og presse gjennom vår stil uavhengig av hva den dominante gruppen måtte si og mene, spør hun, men stiller samtidig spørsmål om det virkelig er den rette veien å gå. Problemet er at dette er noe som har gjennomsyret vårt patriarkalske samfunn i alle år. De forsvarsmekanismene som utløses, er ofte ja nesten alltid ubevisste, og dette lar seg ikke løse i en håndvending.
Hun legger vekt på at det som er viktig nå, er å belyse hva som er problemet
og hvordan de forskjellige mekanismene virker og bevisstgjøre seg dette.
Dernest er det viktig å se på hvorfor det er som det er. Dette er noe det
forøvrig blir gjort mye interessant forskning på i dag, sier Janne Bromseth,
og ser med spenning fram til å følge utviklingen av kvinners bruk av data.
Ole-Henrik Larssen
Foto: Lars Kr. Iversen
 NTNU
Info.avd.
|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no Oppdatert: 27. Feb 1997
|
|