Nordens psykiatere til Trondheim

Den 25. nordiske psykiatrikongressen går av stabelen i Trondheim i begynnelsen av mai. Arrangørene venter mange hundre deltakere, og det siste som finnes av forskning på området i Norden, kommer til å presenteres

Hovedtyngden av alle psykiatere i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge kommer til å være i Trondheim i fire dager fra 7 mai. Arrangørene har også sendt ut tusensvis av invitasjoner til psykologer i Norden, og i tillegg til disse to gruppene er det allerede påmeldt sykepleiere og sosionomer som jobber med psykiatri. President for kongressen er professor K Gunnar Gøtestam ved Psykiatrisk institutt ved NTNU, og han er svært opptatt av å samle så mange fagfolk som mulig i Trondheim. Ikke minst fordi det holdt på å gå helt galt for tre år siden, sist kongressen ble arrangert.

­ Den 24. nordiske kongressen ble holdt i Linköping i Sverige, og manglende innsikt i norsk nasjonalfølelse gjorde at arrangementet fikk en laber oppslutning, forteller Gøtestam. ­ Kongressen ble nemlig arrangert på 17. mai, og til tross for advarsler fra Norge ble dette ikke endret. Resultatet var at det møtte opp fire nordmenn. Noe liknende er vi opptatt av å unngå, fordi vi betrakter dette arrangementet som særdeles viktig når det gjelder kunnskapsutveksling og samarbeid i vår del av verden, sier Gøtestam.

Fra samtaleterapi til hjernescanning

Det kommer til å bli holdt 38 forskjellige symposier på kongressen i tillegg til de tre hovedforedragene om psykoterapi. Dette er et begrep som omfatter ulike typer samtale og gruppeterapi såvel som psykoanalyse. Temaet er valgt fordi man denne gangen ønsker å se nærmere på dette området ­ ikke fordi det gir uttrykk for noen faglig prioritering. Men det framgår også av programmet at medisinsk teknologi og farmakologi har fått plass på kongressen.

­ Hvorfor er noen psykiatere opptatt av å forske på hjernen til folk i stedet for å behandle psykiske lidelser? ­ Forskning har naturligvis stor betydning for hvordan behandlingen drives. Og hvis bilder tatt med scanner av hjernen, viser oss hvordan den reagerer i bestemte situasjoner, kan vi lettere finne ut hvilken behandling som virker ­ og hvilken som ikke gjøre det. Når det gjelder for eksempel fobier, er eksponeringsprinsippet ­ å la pasienten møte det han er mest redd ­ en anerkjent metode. La oss tenke oss at at en pasient eksponeres for noe han har fobi for ­ samtidig som hjernen scannes. Deretter gis vedkommende medikamenter som demper angsten ­ mens hjernen scannes. Så kan vedkommende få terapi ­ også mens hjernen scannes. Vi vil få fram tre ulike bilder på skjermen, og bildene vil hjelpe oss å fortelle hvilken behandlingsform som er den mest effektive. Den kunnskapen vi får på denne måten, er helt avgjørende for å hjelpe folk videre, mener K Gunnar Gøtestam.

Einar Myrenget

* NTNU
*  *  *  *  Info.avd.
----
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997

----
ntnu