Genmanipulerte mus:
Skreddersydd for forskning
Skepsisen er massiv mot genmodifisert mat, men innen medisinsk forskning er
dyr med endrede gener for lengst i bruk. Også forskere i Trondheim bruker mus
som er skreddersydd deres behov.
Med disse musene kan vi få kunnskap som det ellers hadde vært umulig eller svært vanskelig
å få fram, sier Bård Kulseng ved Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi.
Ikke monstermus
TNFR-p55 og TNFR-p75 heter noen av musene som springer rundt i burene sine ved
Regionsykehusets dyrestall. Navnene er ingen kjemisk formel, eller forkortelse for en
ny rase. Begge gruppene er såkalt «knockout-mus», det vil si at en ørliten del av
arvestoffet er fjernet. Ellers skal de være akkurat som andre mus, og slik ser de da også ut.
Genmusa er ikke noe monstrum med tre hoder eller fjorten bein, men ser ut som sine hvite og
grå artsfrender.
Handelsvare
Nærmest i all stillhet har genmanipulerte forsøksdyr blitt en internasjonal handelsvare.
Spesialiserte laboratorier i mange land designer mus etter forskernes behov. Blant annet i
Danmark, som ga den første tillatelse til produksjon av genmus i mars 1995.
Musene koster opptil 1200 kroner stykket, og mange er utstyrt med en slags innebygd
selvmordspille, skriver bladet til den danske Miljøstyrelsen.
Det vil si at de kan være laget uten immunforsvar, eller at de detter om ved selv små doser
kreftframkallende stoffer.
Genmus-katalog
Musene på RiT kommer fra Danmark og USA, og Bård Kulseng forteller at det er mye å velge i
for en forsker. Lista er lang, og blir stadig lengre. Det blir omtrent som å handle på
Bunnpris. Vi kan velge og vrake i manglende egenskaper, ut fra den problematikken en forsker
på, sier Kulseng.
Han arbeider i det tverrfaglige teamet som utvikler alginatkapsler med insulinproduserende
celler for folk med sukkersyke. Bård Kulseng er medisiner og bruker genmusa i
diabetesforskningen. Han forteller at de samme musene også kan brukes av andre forskere,
eksempelvis for forskning på kreft eller infeksjoner, men i øyeblikket er det bare han som
bruker dem.
p55 og p75
RiT-musene med daglignavnet p55 og p75 mangler den genetiske koden for å danne reseptorer
som er involvert i immunsystemet. Musene er uimottakelige for visse signaler til cellene,
og dermed kan forskerne studere effekten av enkeltfaktorer innen et svært komplisert system
i kroppen.
Det er bare en bitteliten del av DNA som er forandret, og vi ønsker heller ikke at mer var
borte. Da hadde det hele blitt surr, sier Kulseng.
Han synes det er veldig praktisk å bruke disse musene. Ikke bare fordi de tar liten plass
og formerer seg lett, men også fordi forskerne aldri kunne gjort tilsvarende studier på folk.
Og i laboratoriet klarer man aldri å rekonstruere de tusenvis av faktorene som virker inn i
en organisme.
Bård Kulseng anser ikke den genetiske endringen som er gjort på musene, som dramatisk.
Han viser til at lignende endringer skjer i naturen etter mutasjoner, og påpeker at hvis
p55 og p75 hadde formert seg med hverandre, så ville resultatet tilslutt blitt en vanlig
mus igjen. Musene ville utvekslet det arvematerialet som partneren manglet.
Patent
Musene på RiT får formere seg, men ikke med hverandre. Selskapene som har laget musene,
har opphavsrett på dyrene. Det betyr at forskerne i Trondheim ikke får lov til å selge
musene, men de kan avle slik at de blir selvforsynte. I hvert fall til bruk i
ikke-kommersielle forsøk.
Det er ikke vanskeligere å få tillatelse til bruk av genmodifiserte forsøksdyr enn til andre.
Forsøket skal ha en klar nytteeffekt, gi ny kunnskap og ellers forholde seg til de
retningslinjer som er gitt av myndighetene. Kulseng innrømmer at man ikke finner alle
svarene ved et enkelt forsøk.
Hensikten er å øke kunnskapen om årsakene til diabetes. Slik kan vi lettere komme frem
til nye metoder for behandling, eller kanskje hindre at risikoutsatte får sykdommen.
Men dette er ikke noe vi kommer frem til ved et enkelt dyreforsøk. Arbeidet er bare en
liten stein i en stor mur, sier Bård Kulseng.
Vet dere at de som laget musene ikke har endret mer av arvestoffet enn oppgitt?
Det har vi ikke testet selv, men de som leverte musene, skal ha gjort det.
Det må vi stole på, sier forskeren som ikke opplever disse musene som annerledes enn andre
mus.
Færre avkom
Nei, jeg har ikke observert annet enn at de er litt tyngre å få avkom av enn vanlige mus.
De formerer seg ikke så fort og kraftig, men det er stadig fødsler som holder stammen ved
like. De ansatte ved dyrestallen følger med og setter sammen de parene som er mest
produktive, sier Kulseng som snart har nok mus til å sette i gang nye runder med forsøk.
Bente Haarstad
>Lade-forskere søker om genmus
NTNU toer sine hender i gensaker?
Forskningsrådet vil satse på genteknologi
 NTNU
Info.avd.
|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997
|
|