Vil ikke kontrollere journalistene Jeg leser aldri teksten til journalister jeg har tillit til. På den måten kan det komme fram nye, overraskende ting. Jeg aksepterer at massemedier er massemedier. At det ikke dreier seg om noen forskningsrapport, sier Arnulf Kolstad.
Innen mediene er forskere beryktet som den yrkesstanden som er mest nøye på å gjennomlese, kontrollere og etterprøve hva som skal på trykk når de selv er involvert. Ikke så med professor Arnulf Kolstad ved Psykologisk institutt på Lade. Han går mot strømmen og gir journalistene tilnærmet frie tøyler. Riktignok har han brent seg, men ikke såpass at han la om kursen.
Ville ikke IQ-testes
For noen år siden kom det et hovedoppslag i en tabloidavis om at en Trondheims-professor skulle IQ-teste politikerne på Stortinget. Det ble voldsomt rabalder, og det planlagte forskningsprosjektet ble det ikke noe av. Politikerne ble skrekkslagne, og satte seg på bakbeina da de hadde lest avisa. IQ-testen var altså ikke hovedpoenget. Avisa konsentrerte seg om en bisetning i en prosjektbeskrivelse på fire sider, som gikk på å finne ut hvorfor politikere blir som de blir, og hvem som rekrutteres. Jeg skjønner at dette måtte være godt stoff, men det ødela muligheten av å gjennomføre mitt prosjekt. Det er et eksempel, men kanskje også det eneste jeg har, på at jeg har blitt litt misforstått, sier Kolstad.
Svært mange forskere krever etterkontroll før medieomtale fordi det de driver med er så komplisert. Altså først og fremst for å komme direkte feil og bommerter i forkjøpet. Arnulf Kolstad legger mest vekt på at journalistikken kan tilføre noe i en formidlingsprosess, og velger derfor å ha tiltro både til at journalistene forstår hva han sier og at de skriver godt. I verste fall går han inn og rydder opp feil eller misforståelser etterpå.
Journalister kan ikke skrive med alle de forbehold og betenkeligheter vi formulerer oss med når vi publiserer i internasjonale tidsskrifter. Det er tåpelig å forlange det, synes jeg. Og innenfor mitt område er det heller ikke så avgjørende, fordi det er snakk om å tolke en virkelighet. Dette er et område hvor jeg synes dialogen, samtalen og diskusjonen er veldig viktig. Og å prøve å hindre at man framstiller seg som den som sitter på en eller annen fasit. Derfor har jeg ikke noe imot at massemediene vinkler eller spisser litt.
For Arnulf Kolstad er det heller ikke så viktig at journalistene beholder det presise fagspråket, så lenge de klarer å formidle hva forskningen dreier seg om. Han synes rett og slett det er en fordel med en annen språklig framstilling.
Sjargong
Det er klart det går litt på bekostning av fagpresisjonen som vi kolleger gjerne benytter oss av. Men den vitenskapelige sjargong avslører ikke nødvendigvis virkeligheten bedre enn en god journalists måte å fremstille den på.Arnulf Kolstad er ingen enslig svale på alle områder når det gjelder forholdet til massemedia. I likhet med de fleste er han ingen aktiv tipser, og som andre skylder han på den beskjedne forskernaturen.
Hvis det har vært journalister som har spurt, så har jeg fortalt om prosjekter som de ikke kjente til. Men direkte henvendelser til pressen har jeg aldri gjort. Hvorfor ikke? For det første så er jeg et beskjedent menneske, for det andre er jeg nok mer interessert i å forske enn å formidle i den formen du snakker om. Jeg tror nok at tipsing ville ført til mange flere oppslag, men for min egen del synes jeg det er mer enn nok. Dessuten er jeg personlig ikke så begeistret for å stå fram i media. Du liker ikke å stikke deg fram? Nei, nei, jeg gjør ikke det. Stort sett angrer jeg hver gang, men jeg klarer ikke helt å la være. For jeg synes det er spennende å ta sånne utfordringer. Synes du kollegene dine stikker seg for mye fram? Nei. Egentlig synes jeg det er alt for lite på en måte. Forskere som sitter med sin forskning, og som har funnet fram til noe gjennom et langt og slitsomt arbeid, er ikke overeksponerte.
Undereksponerte
Mange er kanskje undereksponerte? Ja, og jeg synes den kunnskapen vi sitter med er viktig å få fram. Jeg irriterer meg for eksempel grenseløst over programmet til han der i Holmgang i TV2. Politikerne sitter der og snakker om tema som de ikke har særlig greie på, mens folk som har drevet mye forskning på området ikke kommer fram. Vi lever i et samfunn som har satset på forskning og undervisning, men så blir jo denne kunnskapen i stor grad værende innenfor det lukkede universitetet.
Mediene burde interessere seg mer for kunnskap som avslører at sånn som det tilsynelatende
ser ut, ikke alltid er sånn. Men nå er jo ikke vi så særlig trent i det ved universitetet
heller. Vi er veldig spesialiserte, og dukker ned i veldig begrensede områder og blir helt
stumme når vi blir bedt om å si hvilke konsekvenser ting får, sier Kolstad.
Bente Haarstad
 NTNU
Info.avd.
|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no Oppdatert: 27. Feb 1997
|
|