Matematikkgeniet Abel og hans ligninger

Niels Henrik Abels plass i matematikken blir som Ibsens plass i litteraturen og Munchs plass innen malerkunsten, sier forfatteren Arild Stubhaug. Han har skrevet biografien om det unge matematikkgeniet, og fredag kommer Stubhaug til Trondheim.

Niels Henrik Abel (1802-1829) ble bare 27 år gammel, men rakk likevel å forbause den matematiske verden med sine avanserte matematiske ideer. Sammen med Carl F. Gauss (kjent for Gauss-kurven) og A.L. Cauchy, innførte Abel den stringente bevisførselen i moderne matematikk. I boken «Et foranskutt lyn. Niels Henrik Abel og hans tid», skriver ikke Stubhaug bare biografien om en av historiens største matematikere, han skriver også kulturhistorie om tida rundt forrige århundreskifte.

Åtte års arbeid

Jeg har prøvd å nærme meg Abel fra mange kanter, både ved hjelp av hans matematiske arbeider og reisebrev, men også gjennom begivenhetene i et turbulent Norge og Europa, forteller Stubhaug. Åtte år har Stubhaug brukt på den 600 sider lange biografien, og med grunnfag i matematikk fra Universitetet i Oslo, har den skjønlitterære forfatteren også kunnet gå litt inn i Abels matematikk.

Men det er få, ja selv blant de fremste matematikerne i dag, som er i stand til å følge alle Abels arbeider. Han produserte enormt de åtte årene han jobbet med matematiske problemer, og han åpnet for mange problemstillinger og forskningsområder, sier Stubhaug og nevner spesielt tre hovedområder: Abel leverte banebrytende arbeid innen ligningsteori og viste at femte-gradsligninger ikke kan løses ved hjelp av rotuttaking. Han bemerket seg spesielt med den såkalte Paris-avhandlingen om elliptiske integraler, men også Abels arbeid innen rekkeutvikling og konvergenskriterier for uendelige rekker har vakt oppsikt, sier Stubhaug.

Gjemt og glemt

Abel døde av tuberkulose som en blakk og nedbrutt mann. Først etter sin død høstet han anerkjennelse fra det franske Akademiet for sin Paris-avhandling. Mesterverket hadde blitt liggende ulest, og Akademiets pris ble tildelt post mortem. Jeg tror ikke forklaringen på Abels behandling fra Akademiet ligger i at han var norsk. Hans ideer var for nye, og trolig var han også for ung til å bli behandlet seriøst. Mange andre unge intellektuelle led samme skjebne på den tida, sier Stubhaug.

Til nå har boka om Abel solgt i overkant av 4000 eksemplarer, men det viktigste er at navnet på geniet igjen har kommet inn i folks bevissthet. Universitetet i Oslo har allerede nedsatt en komité som i 2002 skal forberede tohundreårs jubileet for Abels fødsel. Og for dem som vil vite mer om Abel og hans tid, så holder Stubhaug foredrag på Gløshaugen fredag 14. mars klokken 15.15 i S1 i Sentralbygg I.

KJERSTI T. MORSTØL

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997