Damer og data-saken ruller videre

Spjøtvoll bruker trykksverte på å harselere over et enkelt punkt i et tidligere leserinnlegg av Patrik Pedersen. Dette er i og for seg greit, hvis man skyter på Rektoratet er det helt naturlig at det også blir skutt tilbake. Spjøtvoll har bare et lite problem, så lenge han ikke har noen innsigelser på de påstander som blir presentert i Patrik Pedersens leserinnlegg, så ledes man til å tro at de er korrekte. Hvis dette er tilfellet, kan ikke Rektor Emil Spjøtvolls innlegg tolkes som noe annet en et ønske om at mistillitserklæringen også skal omfatte ham. Det er ikke så uvanlig at leserinnlegg krydres opp litt for å skape debatt, det som derimot er uvanlig, er at man i svarinnlegget ikke ser budskapet for bare krydder.

Selv vil jeg henlede oppmerksomheten på en liten uttalelse prorektor Rigmor Austgulen (rektoratet?) kom med i et intervju på NRK P1. Der ga Austgulen klart utrykk for at hun ikke var opptatt av jenteandelen på de andre stillestående fakultetene ved NTNU, og at man der kunne fortsette som før. Dette er en uttalelse som har voldt meg mange søvnløse netter. Dette er et direkte hån mot de teknologifakultetene som sliter med rekruttering av jenter, og den er ikke et teknisk-naturvitenskapelig universitet verdig. Hva hjelper det om man bruker reklamekroner på å vise at teknologi og naturfag er levende fag som tar en aktiv del i den rivende samfunnsutviklingen, når en representant for rektoratet betegner de samme fagene som stillestående? Hvis denne uttalelsen er et utrykk for et samlet rektorats mening, så blir jeg virkelig skremt.

Fung. universitetsdirektør Terje Krogh viser i sitt innlegg en større evne til å skille de små ting fra de store linjer. Ikke desto mindre blir jeg noe forstemt over Kroghs retorikk. Han foretar en grenseoppgang mellom formelle og uformelle saker, og henviser til en rekke anledninger hvor rekruttering av kvinner til datastudiet har blitt diskutert. Videre uttrykker han forbauselse over at universitetet blir kritisert når de for en gangs skyld klarer å være «løsningsorienterte». Til dette er det bare en ting å si: DEMOKRATI!

Demokrati er ofte litt tungvint, men de fleste av oss foretrekker allikevel den medbestemmelse demokratiet gir oss fremfor allverdens effektivitet. I denne saken syntes det klart at de berørte parter ikke har blitt gitt den nødvendige muligheten til å delta i prosessen. Kanskje det bør utformes kjøreregler slik at praksisen med uformelle saker som ikke verserer på noe sakskart, møter en rask og stille død. Vi er ikke tjent med et universitet hvor ledelsen har sin egen skjulte agenda som ingen andre får innsyn i realitetene i. Uansett hvor mange ganger en «uformell sak» blir diskutert så gjør det ikke saksbehandlingen mer demokratisk. Det at studentene før jul ønsket å vite hva saken innebar uten å få noe konkret svar, er for meg bevis nok for at man har et problem med åpenhet i saksbehandlingen ved NTNU.

Når man til tider ser folk vise undring over universitetets sendrektige saksbehandlingsrutiner, er dette oftest i rent administrative saker. I viktige prinsipielle saker er de fleste enig i at man må ta tiden til hjelp for å sikre at alle blir hørt. Det at hastverket synes større jo viktigere sakene er, viser kanskje at Patrik Pedersens leserinnlegg traff bedre enn universitetsledelsen er villig til å innrømme.

Endre Jo Reite
Student Kjemi og Biologi

NTNU        Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no Oppdatert: 27. Feb 1997