Evaluering og «sporesta professorer»



Professor Lars O. Svaasand stiller seg sterkt kritisk til utsagn i universitetets egenevaluering i forrige nummer av Universitetsavisa (nr. 4 1997). Synspunkter og konklusjoner i denne rapporten får stå for forfatternes egen regning. Frykt og skremsler kan naturligvis aldri være noen bærende idé for praktisk-pedagogisk utviklingsarbeid innen teknologifagene ved NTNU. Denne misforståelsen er åpenbar. Jeg bruker derfor heller litt spalteplass på det jeg opplever som spesielt viktige utfordringer ved den skriftlige fagevalueringen på Gløshaugen, slik den fungerer nå.

Departementet har pålagt all høyere utdanning å gjennomføre systematiske evalueringstiltak med sikte på å forbedre kvaliteten i undervisning og læring. Alle evalueringsopplegg er imidlertid beheftet med svakheter, så også vårt eget. Derfor trenger vi en rasjonell drøfting av hvordan denne ordningen kan utvikles, slik at studentenes læring alt i alt blir enda bedre og mer relevant for framtidig yrke. Framfor alt trenger vi et krafttak innen oppfølging og bruk av alle de data vi samler inn gjennom den skriftlige fagevalueringen.

Dersom evaluering skal brukes for å forbedre undervisning og læring, er pålitelighet og gyldighet i datagrunnlaget viktig. Spesielt er dette tilfelle dersom data fra evalueringer tenkes brukt som en praktisk pedagogisk «kokebok». En slik bruk er i imidlertid i mange tilfelle helt utilstrekkelig. Som i all annen kommunikasjon kan det være behov for flere runder mellom partene, slik at den informasjonen vi søker, virkelig kan sies å være pålitelig og gyldig. Å samle informasjon er en nødvendig, men likevel ikke tilstrekkelig betingelse for handling. Systematisk bearbeiding og bruk av data må til. En rekke faglærere gjør et svært verdifullt arbeid på dette feltet allerede, noe som i sin tur kommer studentene til gode. De aller fleste av de mange tusen studentene som hvert år deltar i fagevalueringen, fortjener ros for mange konstruktive bidrag til å forbedre undervisning og læring i sine fag. At noen i blant gir uttrykk for frustrasjon, er forståelig, men ikke spesielt hyggelig for den eller de dette eventuelt går utover. Det største problemet er neppe studentenes kommentarer i og for seg, men heller manglende samhandlingsmønstre innen instituttene for systematisk bearbeiding av informasjon fra evalueringene. Samtaler om, og bearbeiding av, sterke inntrykk og opplevelser kan være nødvendig her som på andre områder i livet. Privatiseringen av undervisningen er en praksis, som verken universitetet eller den enkelte faglærer er tjent med.

De færreste blant oss liker kritiske tilbakemeldinger på det vi gjerne vil lykkes i. Jeg tror imidlertid ikke vi løser de mange utfordringene vi har innen undervisning og læring ved å legge lokk på kommunikasjonen mellom faglærere og studenter. Virkeligheten blir dermed den samme, men mindre synlig. Administrativt initierte evalueringer gir lett assosiasjoner til kontroll, rangering og sortering av fag og undervisning. Dette kan virke negativt for egen motivasjon og innsats med sikte på forbedringer. Vi kunne derfor ønske oss et sterkere lokalt «medeierskap» i utvikling og bruk av lokalt tilpassete evalueringer ved hvert enkelt fakultet. Fram til nå ser det ikke ut til at tida har vært moden for dette. Derfor må vi inntil videre forsøke å gjøre det beste ut av de ordningene vi allerede har.

Hensikten med evalueringen er å bidra til at alle fag og all undervisning og læring kan bli bedre enn den er i dag. Dette handler ikke om å finne syndebukker som skal sendes på «kurs» for å bli bedre, men om å utvikle en organisasjon som lærer med sikte på å bli bedre. Etter hvert som undervisnings- og læringsformene blir endret, vil behovet for konstruktive evaluerings- og tilbakemeldingssystemer bare bli større og større. Innen dette universitetet finnes svært mange gode krefter. Hvis vi organiserer oss vel og legger godviljen til, har vi masse å lære, både i kommunikasjon med studentene og med hverandre som faglærere.

Jeg velger å tro at det Svaasand kaller «sporesta professorer», er et marginalt fenomén. Noen studenter klager imidlertid fortsatt over at de ikke når fram med synspunktene sine, eller at konstruktive endringer uteblir. Kanksje kan det være tid for at hvert enkelt fakultet lager sin egen handlingsplan med sikte på å forbedre kvaliteten i undervisning og læring? Her vil det være rom for å stimulere den universitespedagogiske interessen som Svaasand nå etterlyser. Jeg tror dessverre ikke det holder bare med « ... anstendig lønn, bedre vitenskapelig utstyr, bedre arbeidsforhold og en lydhør studieadministrasjon». Tror du egentlig fullt og helt på dette sjøl, Svaasand, når du ser hvilke utfordringer NTNU står overfor innen undervisning og læring?

Vidar Gynnild
Seksjon for universitetspedagogikk, NTNU

* NTNU
*  *  *  *  Info.avd.
----
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997

----
ntnu