Luleå først med jentekvoter

 Vi blir ikke behandlet annerledes, det vil vi heller ikke, sier Anna Svensson og Lisa Qutell. De går andre året i ren jenteklasse ved datateknikklinjen ved Universitetet i Luleå i Sverige.

Anna har økonomi-fordypning fra videregående skole, mens Lisa har tatt samfunnsvitenskapelige fag. I fjor høst begynte de i den første én-kjønnede klassen i datateknikk ved Universitetet i Luleå. I to år skal de følge undervisning i ren jenteklasse, mens de de siste tre og ett halvt år skal ha alle fag sammen med de som kom direkte fra naturfaglinjen på videregående. Vi møtte litt fordommer i begynnelsen, men det var mest fra mannlige studenter som ikke visste hva tilbudet går ut på. Til sommeren skal vi ha de samme eksamenene, og ingenting tilsier at vi får dårligere resultater.

Eget baseår

Ved svenske universitet tilbys et såkalt baseår etter videregående skole. Der kan man ta fag man mangler for å komme inn på bestemte studier, for eksempel matematikk og fysikk. Mange velger å ta dette som et repetisjonsår før de starter på sivilingeniørutdanningen. Jeg kunne like gjerne tatt et vanlig baseår, men i jenteklassen er det lettere å spørre, og vi leser på en litt annen måte en de andre, sier Anna. Hun ser på de to årene i ren jenteklasse som det samme som de som tar ett baseår og ett år ved sivilingeniørutdanningen, etter to år skal de ha samme pensum og eksamener. Etter at ordningen har eksistert i to år, er det faktisk vanskeligere å komme inn i jenteklassen enn på det rene baseåret. Men bare jenter som ikke har realfag fra videregående, kan søke til jenteklassen, forteller Anna.

Ujevnt arbeidstempo

Lisa er ikke så fornøyd med jenteklassen som Anna. Hun synes kursene kunne vært enda mer innrettet mot jenter. Hun mener programmet har vært for dårlig planlagt med mye ujevnt arbeidstempo. De som velger jenteklassen, må være klar over at det blir mye data- og teorifag, sier hun. Av 24 jenter som begynte for ett og et halvt år siden, er det 21 som fortsatt følger programmet. Hvor mange som fortsetter helt ut, gjenstår å se. Men jobb er det ikke vanskelig å få, næringslivet i Sverige vil ha jenter med datautdanning, sier Lisa.

Bra resultater

Resultatene i jenteklassen er like bra som i de andre klassene, sier programansvarlig for jenteklassen, Håkan Ekblom. Han forteller at Luleå har hatt samme situasjon som den Trondheim opplever i dag. På 80-tallet gikk jenteandelen positivt opp, mens den på begynnelsen av 90-tallet var på vei mot null. Vi måtte bryte et mønster og gikk til en radikal handling i en ekstrem situasjon, sier Ekblom og forteller at de hadde prøvd forskjellige tiltak før jenteklassen ble opprettet. Nå er søkningen til jenteklassen høy, og vi tror det er på grunn av undervisningsopplegget. Forhåpentligvis greier vi å holde på jentene hele studietiden også, sier han. Men hvordan reagerte studentene på særtiltak for jenter hos dere? Enkelte hadde motforestillinger, men disse stilnet raskt. Studentene var enige om at dette var bedre enn å ikke gjøre noe. Dessuten skal jo studentene tilbringe mesteparten av utdanningstiden sammen med de «vanlige» studentene, sier Ekblom. Ut fra det jeg vet om planene i Trondheim, må jeg si at jentepoengene som er innført hos dere tidligere, er mer kontroversielt enn dette.

KJERSTI T. MORSTØL

30 nye jenteplasser på datateknikk

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997