Nye eksamensformer kan gi bedre læring

- Eksamensformen bestemmer hvordan studentene lærer og hva de lærer, konkluderer forskerne Liz McDowell og Kay Sambell fra University of Northumbria i Newcastle. Denne uken gjestet de NTNU.

De to er forskere innen fagfeltet "educational development", og har undersøkt hvordan eksaminasjons- og vurderingsformer influerer på studentenes læring. Mandag og tirsdag innledet de til seminar i regi av Seksjon for universitetspedagogikk på Gløshaugen.

- Studiene bygger på tretten case-studies. Vi ønsket å undersøke hvordan ulike tilnærminger til eksaminasjon og vurdering ble oppfattet fra studentenes perspektiv, forteller Kay Sambell. Undersøkelsen viste at studentenes motivasjon og utbytte av studiene varierer med både arbeids- og eksamensmetode.

- Den tradisjonelle skoleeksamenen bidrar ikke alltid til å gi studentene relevante kunnskaper. En åpen-bok eksamen vil kunne føre til at studenten danner seg et helhetlig begrep om hva faget dreier seg om, i stedet for å pugge faktakunnskap innen et lite område av pensum. Dermed øker helhetsforståelsen, og kunnskapene relateres i større grad til "det virkelige liv", sier McDowell.

De intervjuet i hovedsak studenter som gjennomførte et alternativt studieopplegg med liten vekt på klasseromsundervisning:

- Studentene valgte selv sine egne prosjekter, og måtte selv ta kontakt med miljøet utenfor universitetet. Arbeidet ble gjennomført i grupper, med rapportskriving og offentlig presentasjon. Slik simulerte de et vanlig forskningsarbeid. Fordelen med en slik tilnærming er at studentene får større kontroll og innflytelse over sin egen studiesituasjon, sier McDowell.

Spillereglene

Forskerne understreker at undervisningsmetode og eksaminasjonsform må sees i sammenheng.

- Ved å samarbeide tett med medstudenter og forskningspersonale får studentene en løpende tilbakemelding på arbeidet sitt. Problemet med den tradisjonelle vurderingen er at den kommer for sent, etter at selve studiet er avsluttet, sier Sambell.

Samtidig øves studentene i å samarbeide, og de blir oppmerksomme på ulike innfallsvinkler til et tema.

- Når man arbeider alene, stenges man ofte inn i fastlagte mønstre, man ser ikke at problemer kan behandles på flere måter, sier McDowell. - Mange av studentene var i utgangspunktet skeptiske til å samarbeide, de syntes det luktet juks. Men hva er det som kreves i arbeidslivet mer enn evne til å jobbe med andre? Den prosjektrelaterte arbeidsmåten innebærer i følge McDowell og Sambell at studentene får tettere kontakt med fagpersonalet. Avstanden ned til foreleser opplevedes ofte som stor.

- Mange studenter kvier seg for å stille spørsmål, eller de har rett og slett ikke tenkt på muligheten til å kontakte fagpersonalet, forteller Sambell.

I tillegg strever studentene med å danne seg et bilde av hvilke kriterier arbeidet deres vil bli vurdert etter:

- Det kan sammenlignes med å studere i en svart boks. For det første har mange problemer med å finne seg til rette innenfor den akademiske skrivemåten, for det andre aner de ikke hva som kreves. Vurderingskriteriene må utrykkes tydelig, sier McDowell. Mange av studentene mente selv at de deltok i et spill hvor de ikke kjente spillereglene.

- Og dermed oppfattes vurderingen lett som urettferdig. Hvordan kan man arbeide uavhengig hvis man ikke vet hvilke regler man må forholde seg til? spør hun.

Ekstra arbeid

- Vil ikke en slik arbeidsformmedføre mye ekstraarbeid for de ansatte?

- Ikke nødvendigvis. Mange har satt i gang med slike prosjekter nettopp for å minske undervisningsbelastningen. Klasserommet ble mindre brukt, og dermed slapp foreleserne å bruke tiden sin til å forberede forelesninger. Å være til stede for å gi studentene tilbakemelding krever kanskje mer tid, men til gjengjeld er det givende. Forskerne tror resultatene av undersøkelsen kan overføres også på norske forhold:

- Selv om det er store variasjoner i undervisningsoppleggene, tror vi svarene ville bli de samme om norske studenter ble spurt om sin arbeidssituasjon. Fortsatt er skoleeksamen den mest anvendte vurderingsformen i de fleste land, sier Sambell. Hun innrømmer at en omlegging er kostnadskrevende, men mener det er prisen man må betale for en bedre utdanning:

- Studentene er ikke interessert i meningsløse eksamener, de ønsker å tilegne seg relevant kunnskap. Da er det urimelig å forvente at kostnadene skal bli de samme som ved en tradisjonell vurdering. Du kan ikke spare penger og endre undervisningen samtidig.




Karen Margrethe Nielsen