"Over open avgrunn"

Kan vitenskapelig teori brukes for å undersøke en aktørs forberedelsesprosess til en diktframføring? Dette er Ragnhild Vannebos tema i hennes hovedoppgave ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap.

Skuespiller og student Ragnhild Vannebo har valgt en noe utradisjonell måte å tilegne seg empiri på; hun har brukt seg selv som forskningsobjekt i sin hovedfagsoppgave. Ved å benytte kommunikasjonsteori (relevansteori) på egne indre kommunikasjonsprosesser i møtet med diktet, spleiser hun dermed vitenskapelig og kunsterisk arbeidsmåte.

"Eg las og sette blyanten ned der noko nappa"

Vannebo legger vekt på nytten av å tilegne seg teorien på en instinktiv heller enn en logisk måte. Ved å vektlegge de teoriområdene der det "nappet", utkrystalliserte det seg det teoretiske redskapet hun benyttet videre når hun analyserte oppgavens hovedtema; å undersøke en aktørs forberedelsesprosess til en diktframføring.

I oppgaven stiller Vannebo også spørsmålet om det kan skade menneskets innebygde læringspotensial å bli påpresset kunnskap man ikke opplever som relevant. Kanskje det kan svekke selvtilliten til egen læring å ikke respektere ens relevansgrenser, spør hun i sin oppgave - som har tittelen "Over open avgrunn. Å føre fram eit diktprogram relevans-teoretisk analysert".

Lørdag fremfører hun Tarjei Vesaas-dikt til musikk av David Monrad Johansen og Øystein Sommerfelt - som avsluttende del av hovedfagsoppgaven. Den vil finne sted i Hannah Ryggen-salen i Kunstindustrimuseet.

Vannebo er utdannet skuespiller ved Statens Teaterskole og har fått permisjon fra Nord-Trøndelag Teater for å skrive hovedoppgave i nordistikk og litteraturvitenskap.




Nina E. Tveter