Nå er det de voksnes tur

Nå er det de voksnes tur i myndighetenes nye utdanningsreform. Men hvor interessert er NTNU?

Det var livslang læring, voksenopplæring og etter- og videreutdanning som sto på dagsorden under årets Allforsk-dag. Regjeringas langtidsprogram varsler store reformer i årene som kommer, der landets voksne befolkning skal sikres både grunn- og etterutdanning som skal "gi kvalifikasjoner for arbeidslivet og støtte til å beherske egen hverdagssituasjon i familie og fritid, gi forståelse og vilje til solidarisk medansvar i nærmiljø og lokalsamfunn og til aktiv demokratisk medvirkning", som skrevet står.

Ganske store saker, med andre ord. Og universitetene blir ikke de minst viktige medspillerne i denne utdanningsreformen. Likevel: Bare 20-30 fant veien til fagseminaret på Dragvoll gård, og - etter det Universitetsavisa erfarer - ingen av dem kom fra NTNU. De fleste var fra Allforsk, og noen få fra andre institusjoner.

Kartlegge all virksomhet

Det var statssekretær Magne Midtbø som redegjorde for den planlagte reformen som følger som en naturlig forlengelse av Reform 94, høyskolereformen og opprettelsen av Norgesnettet. Den vil ha både kortsiktige og langsiktige perspektiver.

Det er oppnevnt et offentlig utvalg, Buer-utvalget, som i løpet av kommende år vil komme med en utredning som skal ligge til grunn for en nasjonal handlingplan om etter- og videreutdanning. Utvalget skal kartlegge og vurdere all nåværende virksomhet på området, og vurdere hva som hindrer eller fremmer slik utdanning.

Det skal videre oppsummere status for relevant forskning med særlig vekt på sammenhengen mellom etter- og videreutdanning og verdiskaping og sysselsetting. - En slik gjennomgang vil bidra til å avdekke hvilke områder det mangler forskning på, og bør være et godt utgangspunkt for nye prosjekter, sa Midtbø. De behovene vi står overfor, må analyseres, og Buer-utvalget skal utvikle metoder for å analysere kompetansebehov, og markedets evne til å møte disse behovene. Stortinget understreker også behover for utvikling av et system for dokumentasjon og verdsetting av kompetanse.

- Ta imot spørsmålene!

Fra 1997 og i seks år framover skal programmet "Kompetanse, utdanning og verdiskaping" løpe i regi av Forskningsrådet. Alle utdanningsnivåer og -områder skal omfattes av programmet. I programforslaget er det pekt ut fire hovedområder hvor forskningsbehovet er stort innenfor alle utdanningsområder. Det er Organisering, samordning og styring; Kvalitet, vurderingssystemer og evaluering; Kompetanse og verdiskaping i arbeidslivet; og Teknologi og læring.

- Et kunnskapsløft i samfunnet krever at mange bidrar, og forskerne må spille en sentral rolle. Det skorter ikke på ubesvarte spørsmål og uløste oppgaver. Vi trenger kompetanse fra ulike miljøer for å kunne utvikle en handlingsplan for et helhetlig system for voksenopplæring. En viktig betingelse for hvor godt vi lykkes, vil være at forskere og oppdragsgivere er i dialog med hverandre. Det fordrer på den ene siden at oppdragsgivere og brukere sier tydelig fra om hva de ønsker. Samtidig må forskerne ta imot spørsmålene som kommer fra byråkrater og andre, selv om de kan virke lite gjennomtenkt, sett fra en forskningsvinkel, påpekte Midtbø i sitt foredrag.

Det mildt sagt labre frammøtet fikk imidlertid statssekretæren til å undre seg om NTNU ikke kjenner sin besøkelsestid, og han slo fast at det nå sto enda klarere for ham at man i slikt reformarbeid kan ha bruk for en organisasjon utenfor universitetet, slik Allforsk er. Direktør Jan Moum i Allforsk rister også på hodet over tingenes tilstand: - Her har vi et universitet fullt av forskere og professorer som skal møte et samfunn hvor etterutdanning vil spille en vesentlig rolle - og ingen var her! For meg er det tydelig at NTNU virkelig trenger noen som er eksternt orientert, enten det er en stiftelse eller noe annet, sier Jan Moum.




LISA OLSTAD