Et oppsving for maleriet
Utstilling i Prosjekthallen
Kunstakademiet
Et sted på veien i løpet av de siste tjue åra mistet tegning og klassisk maleri sin status som grunnleggende ferdigheter innen billedkunst, og det ble viktigere å beherske PC enn blyant. Så mange nye medier stjal med rette og urette oppmerksomheten. I modernitetens navn la man seg flat for elektronikken og lot seg nesegrus begeistre av datakunst og video.
Nå er allerede reaksjonen her. Maleriet har fått «et oppsving både i Trondheim og ved andre akademier» leser man i Adresseavisen på åpningsdagen for den nye utstillingen i Prosjekthallen. Det er akademiets studenter som i en kollektivutstilling viser hvilke retninger morgendagens billedkunstnere ser for seg at maleriet vil ta.
Det er blitt en spennende utstilling, ikke fordi her avsløres talenter som kommer til å revolusjonere billedkunsten, men fordi de ti utstillerne forholder seg til lerretet på en måte som kan antyde at vi står overfor, om ikke en fornyelse, så ihvertfall en kreativ videreføring av maleriet.
På første langvegg finner vi Cecilie Nissens godhjertede harselas med det typiske familiealbumet fra 60-tallet. Med foto som forelegg (antar jeg) har hun gått løs på de uskarpe og falmete brudebilder og portretter, pluss et herlig bilde av dame på tur.
Det private skrytealbumet synes å være utgangspunktet for Ivar Kjellmos hommage à egen fotballkarriere.
Ingunn Brevold løper fotolinen helt til endes, i det hun kombinerer slides og olje på lerret, mens Annika Simonssons brutale strek på sponplate/respatex ble høydepunktet for undertegnede.
I det hele tatt virker det ikke bare som om maleriet er tilbake, men også figurasjon i maleriet. Det var ikke akkurat - og var neppe ment å være det - det klassiske maleri etter Rembrandt, studentene ved akademiet stilte ut i sitt altfor lite besøkte utstillingslokale. Hensikten har vært å vise hvilke impulser maleristudentene for tiden mottar og hvilke resultater det gir seg. Den hensikten er oppnådd.
Fartein Horgar
