Kald som en fisk...?

Jeg har merket meg artikkelen "Robotfisk kan gjete fiskestimene" i Gemini nr. 3, oktober 1996. Dette Gemini var også vedlegg i Teknisk Ukeblad nr. 38.
(Se elektronisk utgave på http://www.oslo.sintef.no/gemini/1996-03/4.html)

I artikkelen forteller man om hvordan man ved å utstyre en fisk med et elektronisk styresystem, kan få denne til å gjete andre fisker. Tanken er at man ved å plassere en kontrollenhet samt stimulatorer på fisken, kan kontrollere denne. Slik beskrives dette i artikkelen:

"Sylinderen inneholder en `autopilot' bestående av et kompass og en regulator som sender ut elektriske korreksjonspulser som stimulerer fiskens sidelinjeorgan. Via ultralyd mottar autopiloten signaler som sier hvilken kurs fisken skal gå etter."

Det er professor Jens Balchen ved Institutt for teknisk kybernetikk som står i spissen for det angjeldende forskningsprosjektet.

Så vidt jeg kan se, er motivene for denne forskningen edle nok. Jeg har likevel et par betenkeligheter, både med hensyn til presentasjonen i Gemini og med hensyn til en del av de uttalelser som faller fra professor Balchen.

Jeg vil først ta for meg et par uttalelser:

"En fisk er mer enn mat - den er også et KYBERNETISK FENOMEN som kan utføre arbeid for oss." (Mine kapiteler, RL.)

Fiskegjeting KAN ha sine sider. Men det jeg ikke liker, er det absolutte knefallet til teknologien og det totale fraværet av etiske refleksjoner omkring denne type forskning. Ikke så meget som en setning! Jeg siterer videre:

"`Hitech'-fisken har fått sin egen faglige betegnelse: ROF - `Remotely Operated Fish'".

Dette tror jeg sier det meste.

MULIGENS har artikkelforfatteren tonet ned eventuelle etiske refleksjoner og betraktninger ved prosjektet, som er gjort omkring den delen av forskningsvirksomheten. Men som forfatter i Gemini, et blad som skal formidle "Forskningsnyheter fra NTNU og SINTEF-gruppen", er det beklagelig at leseren ikke forvisses om at slike betraktninger er foretatt. Slike tema fortjener å bli tatt opp på en mer grundig måte. MULIGENS har man i forskningsprosjektet lagt opp til en vurdering av de midlene som tas i bruk. Men professor Balchens uttalelser virker på ingen måte betryggende. Det er et absolutt krav for forskning at den vurderes etisk. Skjer det?

I slutten av artikkelen kan vi lese følgende: "- Fisk er mer enn proteiner og fett. Det dreier seg også om informasjon. Vi ser på fisken som et kybernetisk fenomen, sier Balchen, som mener det ligger store muligheter i å styre fiskens bevegelser og å få den til å gjøre nyttige oppgaver." Det er denne totale instrumentaliseringen som plager meg. Jeg tror ikke at det er riktig å bare se på "(...) fisken som et kybernetisk fenomen".

Teknologien gjør oss i stand til å nå mål vi før så på som totalt urealistiske. På mange måter er teknologien som et par syvmilsstøvler. Vi kan nå vidt omkring og få helt nye perspektiver på vår tilværelse i et spennende landskap. Men om vi ikke passer godt nok på, kan vi fort havne rett i blautmyra.

Det kan godt være at "robotfisken" er en ypperlig måte å forvalte fisk på. Men er det så enkelt...? Hvem kan gi oss svarene på dette når forskerne selv ikke gjør det?




Ragnvald Larsen
Stud. polit.