Hva kan NTNU gjøre?
- Små, skjulte signaler gir negative holdninger til naturfagene, helt fra småskolen. Men NTNU kan og bør gjøre mye, sier fagdidaktiker Peter van Marion.- Vi må se holdninger og prestasjoner i sammenheng, det er et enkelt læringsprinsipp, mener Peter van Marion. Han er førsteamanuensis ved NTNUs Avdeling for lærerutdanning og skoleutvikling (ALS) og har naturfagenes didaktikk som spesiale.
Selv mener han norske skoleelevers dårlige plassering på verdenssstatistikken kan ha mye å gjøre med holdninger som festner seg allerede i småskolen:
- Mønsterplan 87 ga grunnskolelærerne stor frihet til å organisere undervisninga i naturfag innenfor et o-fag, og dermed muligheter til langt på vei å velge naturfagene bort. Dette ble da også i stor grad gjort - et viktig signal. Også lærebøkene ga små, skjulte signaler ved at naturfagene ble til dels stemoderlig behandlet, sier van Marion.
Han påpeker også at mange lærere helt mangler naturfaglig kompetanse, og at den kompetansen som finnes, er for lav. Dermed er signalet gitt: naturfag er verken viktig eller morsomt - en holdning som bare forsterkes opp gjennom skoleårene. Ikke minst ved at også Reform 94 ikke gir noen stor endring for naturfagene. Men han er ikke i tvil om at NTNU har mye å bidra med for å endre forholdene på litt sikt.
NTNU som ressurssenter
Første skritt er allerede tatt, mener van Marion, ved at det nå kommer en mer bindende og utfordrende læreplan for både elever og lærere i grunnskolen, der det ikke blir så enkelt å velge bort naturfag.- Men betingelsen for at dette skal lykkes, er å løse problemet med lærernes kompetanse. NTNU må derfor hjelpe de som er i skolen nå, ved konkret, faglig støtte til skolene. NTNU må være et ressurssenter, der skolene kan henvende seg og vite at de får hjelp. Moderne pedagogikk dreier seg mye om å lære gjennom erfaring og praktisk "laboratoriearbeid". NTNU, mener van Marion, må etablere et slikt skolelaboratorium for naturfag og teknologi - et møtested for skoler og universitet, en arena for etterutdanning, for utviklingsarbeid, for utprøving av utstyr og læremateriell.
Peter van Marion understreker også at NTNU må være premissleverandør for utarbeiding av nye læreplaner, og ta ansvaret for debatten rundt disse.
- Så er vi ved ALS glad for at NTNU nå har gitt oss penger til å arrangere en stor, nasjonal konferanse neste år, om naturfagundervisningen i skolen. Et konkret tiltak som er den første realiseringa av de vakre ordene i Underdalutvalget, sier Peter van Marion.
Definerte utdanningsopplegg
Anne-Ma Hogstad, fakultetsdirektør ved Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk, slutter seg i store trekk til van Marions tanker. - Det er klart at NTNU er en institusjon som må ta saken alvorlig, både ut fra et samfunnssynspunkt og av egen interesse. Jo flere gode realister vi sender ut i skoleverket, jo flere gode studenter får vi tilbake, påpeker hun.Realfagene ved NTNU taper stadig terreng i forhold til samfunnsfag og helsefag, og det har i flere tiår vært vanskelig å pense realfagstudentene inn på tanken om et liv i skoleverket. Likevel må vi nå satse på lærerutdanning, mener Hogstad, ved å lage klart definerte opplegg for å utdanne lærere til realfag i skolen.
