Uforståelig vrøvl i akademisk innpakning

"Det var en anakreontisk ode med en så transcendental verbalisering at jeg er stolt av den selv."


(Trubadurix)

Jeg vil anta at det i den vitenskapelige litteratur finnes minst en million sitater av mer eller mindre filosofisk art. Det hadde vært morsomt å samle sammen alle disse sitatene og ha gruppert dem etter visse karakteristika. Jeg er overbevist om at det på denne måten ville være fullt mulig å finne flere hundre ulike synspunkter som kan støttes av minst 60 sitater, også hvis man krever at minst ett av dem skal stamme fra en nobelprisvinner. Ett av disse har Dr. philos. Stein Erik Johansen funnet.

Å samle sammen sitater fra hele den vitenskapelige litteratur innebærer en viss risiko: Man risikerer at en stor del av de sitatene man vil bruke, ligger utenfor ens kompetanseområde. Eller sagt rett ut, man er kanskje ikke i stand til å skille mellom fornuftige vurderinger og direkte vrøvl. Det finnes to mulige veier ut av dette dilemmaet: Enten kan man spørre spesialister til råds, eller man kan pakke påstandene inn i et så fagspesifikt og uforståelig språk at ingen utenfor ens fagkrets skjønner noe.

Dr. philos Stein Erik Johansen har tydeligvis ikke spurt spesialister til råds. Her følger en gjennomgang av enkelte av Dr. Johansens påstander, argumenter og diskusjonsmetoder. Å kommentere alt er ikke mulig, jeg måtte begrense meg.

E = mc2 eller E = mb2?

Den kanskje mest interessante påstanden fra Dr. Johansen er at relativitetsteorien neppe kan sies å ha universell gyldighet fordi den baserer seg på hastigheten til synlig lys. Bier observerer jo andre lysfrekvenser enn oss, de ser ikke rødt men i stedet langt inn i UV-området. M.a.o., det som er synlig lys for mennesker er ikke det samme som synlig lys for bier. Derfor konkluderer forfatteren med at det er en "implisitt humansentrisme som ligger i å formulere en universell teori om universet basert på (den menneskelige) synssansens og lysets primat".

Det jeg lurer mest på, er om denne oppfatningen er Dr. philos. Stein Erik Johansens egen, eller om det er en forestilling som vibrerer fram og tilbake i filosofi-miljøet uten at noen fysikere har oppdaget den. Jeg foreslår at Dr. Johansen formulerer sin teori om at E = mb2, hvor b er lyshastigheten slik biene oppfatter den. Han kan jo søke samarbeid med en matematiker, det er så populært med tverrvitenskapelig forskning for tiden.

I full konflikt med virkeligheten

"Gymnasfysikkens enkle forestilling om et åndssubjekt som ved hjelp av måleapparatur tester sine teoretiske hypoteser mot en uavhengig materiell verden i kontrollerte forsøk med måleapparatur, er for lengst utdatert som annet enn en elementær gjennomgangsmytologi i den vitenskapelige kvalifisering," utbasunerer Dr. Johansen.

Teorien om elementærpartikler forutsier en "toppkvark". Helt nylig har man funnet spor av den ved "kontrollerte forsøk med måleapparatur" og først nå har man noenlunde sikkerhet for at den eksisterer og hvilken masse den har. I vår klarte forskerne for første gang å lage en anti-atom, for å kunne "teste teoretiske hypoteser". Fremdeles leter man etter informasjon som kan fortelle om nøytrinoer har masse, og man planlegger apparaturer for å påvise nøytralinoen og andre partikler som forutsies utfra supersymmetri-teorien. Det sprøytes milliarder av kroner inn i ekstremt avansert fysikkforskning, på partikkelakseleratorer, satelittbaserte teleskoper og måleinstrumenter, fusjonsreaktorer og det som verre er. Tror virkelig Dr. Johansen at man gjør dette på bakgrunn av en "elementær gjennomgangsmytologi i den vitenskapelige kvalifisering"?

Selvfølgelig er dagens fysikk-eksperimenter mer krevende enn de man gjorde på fysikklaboratoriet på gymnaset, og selvfølgelig kreves det mer omtanke for å unngå feiltolkinger av resultatene. Det finnes også kombinasjoner av data man ikke kan bestemme eksakt, på grunn av Heisenbergs usikkerhetsprinsipp. Jeg har en mistanke om at dette prinsippet er bakgrunnen for Dr. Johansens utbasunering, jeg har sett slike tolkninger av Heisenberg før. Men tolkingen blir ikke mer korrekt av den grunn, bare mindre original.

Fysikk er en vitenskap, Dr. Johansen!

Et gjennomgående trekk i Dr. Johansens fysikkleksjon er en sammensausing av naturlover, teorier, hypoteser og spekulasjoner. Relativitetsteorien er eksempel på en teori som har status som naturlov, og som faktisk er formulert utfra eksperimentelle data. Nylig ble det publisert data hvor observasjonene stemte overens med forutsigelsene fra relativitetsteorien med en presisjon på 1014 til 1. Relativitetsteorien er dermed den fysiske teorien som er verifisert med størst presisjon.

I samme åndedrag nevner Dr. Johansen superstrengteorien. Denne teorien bygger ikke på en eneste observasjon, og den har ikke gitt en eneste forutsigelse som kan verifiseres. Det eneste interessante med den så langt er at den ikke har matematiske selvmotsigelser.

I et annet avsnitt sauser han sammen inflasjonsteorien med ormehull og Fred Hoyles påstand om at "superintelligens implanterer ideer fra fremtiden i våre hjerner ved å operere på det kvantemekaniske nivå". Det første er en hypotese som er formulert for å forklare visse observasjoner, og den har gitt flere forutsigelser som ser ut til å stemme, det andre er en spekulasjon som få tror noen gang vil kunne verifiseres, mens det siste ikke er annet enn rent tankespinn. (Den samme Fred Hoyle er av den meningen at livet på jorden oppstod på grunn av bakterier som kom fra en utdøende fremmed sivilisasjon i universet.)

Dr. Johansens manglende evne til å skille verifiserte hypoteser og rene spekulasjoner kan muligens ha sammenheng med hans fornektelse av fysikk som en eksperimentell vitenskap.

Termodynamikkens 2. lov

Men om Dr. Johansen har problemer med fysikken, så er ikke forståelsen bedre når han beveger seg over i termodynamikken. "Ett mål er å finne den såkalte selvorganiseringens 2. lov som motvekt til termodynamikkens 2. lov for å forklare den åpenbare tendens til at systemer frembringer orden på stadig høyere nivå."

Termodynamikkens 2. lov er ikke en anakronisme som gamle materialister tviholder på i frykt for å miste sitt holdepunktet i livet. Loven er en av de mest etterprøvde av alle teorier, og den har vist seg å holde. Det er heller ikke noe problem å forklare selvorganisering innen denne loven. Et eksempel er dannelse av meget symmetriske krystaller fra en kaotisk samling av enkeltmolekyler eller ioner. Dette skjer ikke på tross av termodynamikkens 2. lov, man kan faktisk bruke loven til å beregne ved hvilken temperatur og hvilke konsentrasjoner krystallisasjonen skjer og hvor perfekt krystallen kan bli. Heller ikke utviklingen av komplekst liv på jorden strider mot termodynamikkens 2. lov, selv om bl.a. kreasjonistene hevder det.

Man bør ha respekt for dem som vil prøve seg på den den formidable utfordringen å bevise at termodynamikkens 2. lov ikke er falsiferbar (det vil si at den ikke kan motbevises), men det blir lettere å få respekt hvis vedkommende først prøver å finne ut hva denne loven betyr. Jeg skulle også gjerne ha visst hva Dr. Johansen mener med å finne en ny naturlov som "motvekt" til en annen naturlov.

Menneskeheten vokser i visdom...

Selvfølgelig finnes det mye man enda ikke vet eller kan forklare, det er jo derfor man fortsetter å forske. "Astrofysikeren Martin Rees' oppfatning av at vi intet vet om det såkalte mørke stoff som utgjør 90 prosent av universets innhold" deles antakelig av de fleste forskere i dag, selv om prosenttallet og absoluttheten i begrepet "intet" kan variere. Dr. Johansen bruker dette som argument for at vårt "bevissthetsområde" er begrenset. Jeg mener den viktigste grunnen til vår manglende forståelse er at vi mangler data. Det kan jo være fristende å spørre Dr. Johansen om hva han mener er den viktigste årsaken til de siste tiårs utvikling av vår forståelse av universet?

Ops, jeg slettet en dyreart

I sin argumentasjon bruker Dr. Johansens tildels løsrevne sitater som jeg tviler på er dekkende for den sitertes syn. Av og til er løsrevetheten påfallende: "Paleontologen Nils Eldridge anser artene primært for å være informasjonsbærere." Hva mener Dr. Johansen dette betyr? At det å utrydde en dyreart er omtrent som å slette en datafil du ikke har sikkerhetskopiert? Jeg tviler meget sterkt på at dette sitatet reflekterer paleontologens virkelighetsoppfatning.

"Lederen av MIT Media Lab, Nicholas Negroponte, formulerte slagordet om at det nå handler om å produsere bits, ikke atomer." Er dette noe mer enn en selvfølgelighet? Jeg kjenner bare til to steder i verden hvor man bevisst produserer atomer, nemlig i Berkeley og Darmstadt (De siste har laget Uuu, Uhu er foreløpig utenfor rekkevidde), mens jeg selv er en av de svært mange som produserer bits. Jeg kan ikke skjønne at denne uttalelsen kan være et argument til støtte for et gitt filosofisk teori, og jeg kan ikke tenke meg at Negroponte har ment at den skulle være det.

En måne er en måne er en måne.....

Et annet kjennetegn er en ukritisk gjengivelse av andres påstander uten å undersøke påstandenes holdbarhet: "Paul Feyerabend viste at Galileis suksess bl.a. berodde på at den forføreriske introduksjonen av datidens primitive teleskoper fikk mennesker til å mistro det månedatum de så med det blotte øye til fordel for den grumsete teleskopmånen." Galileis viktigste argumenter var basert på hans observasjon av Jupiters måner, og disse kan du ikke se med det blotte øye.

Fortell meg hvem du siterer...

Når det gjelder Frank Tiplers matematiske bevis for at tidsreiser er mulig, så er det interessant å sammenholde det med noen sitater fra en anmeldelse av en av hans bøker i American Scientist, juli 1995: "The dividing line between science and science fiction is surprisingly soft. One might hope that scientists would strive to maintain the division from their side."

"My confidence in Tipler's grand predictions is not strengthened by the gaping holes in his more specific assertations."

"Can this man actually believe what he writes?"

"[Tipler] takes the search for a science of God to a ridiculous extreme."

En toppforsker som ikke blir sitert.

Dr. Johansen er glad i å gi sine kilder status som guruer. Det er dette som kalles å argumentere med autoriteter, og det kan være et alternativ til logiske argumenter. Jeg har prøvd å sjekke noen av disse guruene, bl.a. via Internett.

Terence McKenna skal visstnok være verdens fremste tryptaminforsker. (Ifølge en kollega har "Gateavisa" omtalt N-N-dimetyltryptamin som "Storebror til LSD".) Jeg har funnet en masse referanse til bøker av Terence McKenna, men ingen spor etter vitenskapelige artikler. Men jeg fant et "Terence McKenna land"
(http://deoxy.org/ mckenna.htm). Jeg tror det er nok å nevne at Terence McKenna på denne siden oppgir både sitt fødselsår og sitt dødsår (år 2012)! Siden hadde en peker til "The Approaching New Millennium, Its Perils and Promise", som kanskje har inspirert Dr. Johansen noe? Her finner man bl.a. følgende sitat: "With minutes to go before the end of human history, psychoactivist Terrence McKenna proposes hard wiring the soul to hot wire the UFO within." Derimot ser det ut til at Dennis J. McKenna har en større status som tryptaminforsker.

Og en som blir sitert.

"Lynn Margulis fremstår omsider som vårt århundres kanskje fremste biolog..." Sammen med James Lovelock står hun bak Gaia-hypotesen som har stor popularitet i "New Age"-kretser, men som har liten vekt i vitenskapelige tidskrift. Et hovedpunkt i hypotesen er at de enkelte arter spiller sammen med miljøet i et "super organismic system". En artikkel i New Scientist (14/10 1995) skriver om slike ideer: "Many nature lovers thus express genuine surprise when told that practising ecologists have not taken such ideas seriously for decades", og videre "since the 1950's, ecologists have regarded it as little more than a fairy tale." Encyclopedia Britannica skriver litt mer diplomatisk: "The Gaia hypothesis is highly controversial because it intimates that individual species (e.g., ancient anaerobic bacteria) might sacrifice themselves for the benefit of all living things." Hennes betydning som forsker er utvilsom, men gurustatusen er nok farget av støtten til hennes teorier.

Og en våpenteknolog

John Dee presenteres som formodentlig 1500-tallets største geni. Jeg ble litt flau over at jeg ikke kjente til ham, og slo opp på internett igjen. John Dee var visstnok den første som brukte euklidsk geometri i navigasjon, og han var en viktig mann i den britiske marinen. At han var en våpenteknolog langt forut for sin tid viser følgende sitat: "[John Dee] Put a hex on the Spanish Armada which is why there was bad weather and England won."
(http://redwood.pacweb.com/stevex/johndee/DEE.html)

Mytologi og skjønnlitteratur

Dr. Johansen gjør et poeng av at John Dee lot seg inspirere av renessansemagien. Hvis dette skal ha noen prinsippiell betydning, må det være fordi John Dee aksepterte magien som sann vitenskap, og ikke bare som inspirasjon. Jeg tror de fleste her på NTNU har funnet inspirasjon i ikke-vitenskapelige kilder uten at forskningen blir dårligere av den grunn. Kopernikus arbeidet med astrologi, men i motsetning til Dr. Johansen har jeg den oppfatningen at han gjorde det for å ha en inntekt. Situasjonen kan kanskje sammenlignes med de av NTNU's professorer som bare motvillig deltar i undervisningen.

Jeg forstår likevel ikke denne personfokuseringen. Forskere gjør noen feil og noe rett. Det som er feil, forsvinner fra vitenskapen, mens det som er riktig, overlever. (Dette gjelder i alle fall innen naturvitenskapen, men jeg har sett at enkelte motbeviste hypoteser er blitt resirkulert som filosofiske retninger.) Forskerne eier ikke teoriene sine, det er ikke de som har bestemt at det skal være sånn. De har trukket en konklusjon som vi står helt fritt til å vurdere i ettertid. Eller mener Dr. Johansen kanskje at hvis Newton kan avsløres som astrolog, så vil eplene begynne å falle oppover?

En stor feil for en forsker, en liten feil for vitenskapen

Et eksempel på at forskere farges av sin kulturelle ballast finner man hos Kepler. Kepler prøvde å bestemme avstanden til stjernene utfra følgende logikk: Forholdet mellom avstanden til Månen og Saturn måtte være likt forholdet mellom avstanden til Saturn og stjernene. Hvor han fikk den ideen fra, er det vel ingen som vet, den har ingenting med vitenskap å gjøre. Men Keplers lover om planetenes bevegelser har ikke tatt skade av denne blemmen.

Det ser ut til at Dr. Johansen overser den viktigste forskjellen mellom forskningen i dag og i middelalderen. Forskningen den gang ble utført av et fåtall enkeltpersoner som ofte hadde stor autoritet. I dag finner du tusener av forskere innen hvert fagområde, og de vet at en vellykket kritikk av en faglig autoritet er en sikker vei til egen berømmelse. I dag vil ingen påstand av betydning overleve uten å utsettes for et massivt angrep, og angrepene vil komme både som teoretiske diskusjoner og eksperimentelle studier. Derfor har enkeltforskeres feil, selv grove feil, vanligvis begrenset betydning for vitenskapen i dag (jfr. polyvann og kaldfusjon). En annen sak er at slike feil kan få noen observatører fullstendig av pinnen. Eksempler på dette er en amerikansk avis' frenetiske støtte til Duesbergs AIDS-teori, kultdyrkelsen rundt Velikovskys katastrofeteorier og mange amerikanske politikeres omfavnelse av kreasjonismen.

Hva med en alternativ Nobelpris?

"Fra hjerneforskning til Virtual Reality-teknologi, fra partikkelfysikk til kosmologi, kan det formuleres et budskap om at virtuell virkelighet er den eneste virkelighet". Da jeg leste dette avsnittet fikk jeg en mistanke om at hele artikkelen var ment som en gedigen spøk.

Det finnes nemlig noe som heter "Ig Nobel Prize" for forskning som "verken kan eller bør reproduseres". Vinneren 1995 i klassen "litteratur" var "The editors of the journal "Social Text", for eagerly publishing research that they could not understand, that the author said was meaningless, and which claimed that reality does not exist. [The paper was "Transgressing the Boundaries: Toward a Transformative Hermeneutics of Quantum Gravity", Alan Sokal, "Social Text", Spring/Summer 1996, pp. 217-252.]". Sitatet er hentet fra
"http://www.eecs.harvard.edu/ig_nobel/"

Angrep på kritiske røster?

Legg merke til at jeg ikke har angrepet Dr. Johansens konklusjoner, bare hans argumenter og de informasjoner han baserer seg på. Det er mulig jeg er imot de synspunkter Dr. Johansen presenterer, men det er vanskelig å vite, for jeg har ikke skjønt bæret av hva han egentlig mener.

Jeg foreslår derfor at han prøver en gang til, men at han baserer sin argumentasjon på informasjon som han forstår og kan vurdere holdbarheten av. Hvis han i tillegg klarer å uttrykke seg på et forståelig språk, kan det kanskje bli en interessant diskusjon. Da kan man klare å vurdere om Dr. philos. Stein Erik Johansens syn er bedre fundert enn de noen hundre og niognitti andre mulige.

Dette innlegget er ikke et argument mot innføring av et felles innføringsemne ved NTNU. Men det kan oppfattes som et hint til filosofene om å kvalitetssikre sine arbeider ved å gjøre dem språklig tilgjengelig for folk med kunnskap innen de emner de henter sine opplysninger fra. En annen måte å kvalitetssikre arbeidet er å formulere konklusjonen som en hypotese, og se om hypotesen gir fornuftige forutsigelser. For det er nettopp dette hypotesetestingen er: En kvalitetssikring som i mange tilfeller effektivt skiller tøv fra vitenskap.

"It isn't even wrong", Wolfgang Pauli

P.S.
om UFO-forskning ved NTNU

Jeg har ingen innvending mot at en student ved NTNU utfører en hovedoppgave i sosialantropologi om UFO-fenomenet. Jeg er helt enig med ham når han uttaler i Universitetsavisa "At jeg selv ikke utelukker at det kan finnes sivilisasjoner i andre solsystemer, er ikke et godt nok kriterium for å bli kalt useriøs". Det jeg reagerte på, er følgende sitat fra Adresseavisens UT-magasin hvor studenten ble presentert som NTNU-forsker: "Jeg er overbevist om at det finnes UFOer fra andre sivilisasjoner." Resten av intervjuet tydet klart på at dette var "forskerens" virkelige syn. Det er en avdramatisering at forskeren viser seg å være student, og jeg er meget tilfreds med at studenten modererer og presiserer sitt syn.

Det er for øvrig interessant å se at Dr. Johansen plasserer UFOer i samme kategori som "gud, hekser [og] julenissen", og dermed effektivt definerer ufologi som en religion og ikke en vitenskap.

Jeg håper derfor at UFO-diskusjonen kan avsluttes med den konklusjonen at ingen NTNU-forsker forfekter at UFOer er besøk fra fremmede sivilisasjoner.




Martin Ystenes