Allmøteseier for studentene

Fredag 25. oktober ble det arrangert konstituerende allmøte for de nye studentorganene. Studentene har jobbet med omorganiseringen i ca et halvt år. Det ble nedsatt en bredt sammensatt gruppe som skulle jobbe seg fram til mulige organisasjonsmodeller. Denne gruppen leverte sin rapport 23. september, og la da fram fire modeller som dannet grunnlaget for den videre diskusjonen.

Det viste seg at Studentalltinget, Studentutvalgene og allmøtene på fakultetene grovt sett var enige om en modell. Samtidig ønsket flertallet av allmøtene at Studentalltinget skulle legges ned og nye organ skulle opprettes. Studentalltinget selv vedtok å legge seg ned på sitt møte 17. oktober. Deretter samarbeidet man om de mer detaljerte problemstillingene, som resulterte i forslag til reglementer for de tre nye studentorganene.

Når dette skulle presenteres på konstituerende allmøte 25. oktober, var utfordringen å legge det fram på en ryddig måte, slik at det ble en helhet i det man vedtok. Da synes et intensjonsvedtak som den mest ryddige måten. Man vedtar de store linjene i modellen, hvilke organ som skal opprettes, og hva slags nivå disse skal ha i forhold til hverandre. Deretter går man løs på punktene i reglementene, utifra den rammen som først er satt. Alternativet var å bare bestemme reglementene, men for meg synes det litt rart å bestemme reglement til organ som man ikke har opprettet.

Jeg ønsker med utgangspunkt i dette å kommentere påstander som er framsatt om allmøtet. Det er punkt 3b i intensjonsvedtaket som får mest oppmerksomhet. Det sier: "Cand.scientutvalget og Sivilingeniørutvalget skal behandle saker som spesifikt angår hver grad. I disse saker viker "Universitetsutvalget" den høringsrett det er gitt i Lov om universiteter og høgskoler §27.4 til fordel for disse studentorganene".

Grunnen til at man ønsket det slik, er den strukturen Kollegiet har bestemt ved NTNU. Det er nemlig Kollegiet som tildeler sivilingeniør- og cand.scient-graden ved dette universitetet. Og det er ikke fordi man ønsker at de skal få mer innflytelse overfor det øverste styringsorgan, eller fordi disse gradene skal få større tilgang til pengesekken. Det er fordi disse to gradene er multifakultære, og derfor av praktiske årsaker ikke blir lagt til fakultetene. Og fordi høgskolenivået er fjernet, er det naturlig å legge disse gradene til Kollegiet. Den modellen som studentene nå har vedtatt, sikrer at alle studentene har lik mulighet til å påvirke sin egen grad.

Ole Grønvold fra SSF har fremstilt allmøtet som et "komplett komplott" der "deltakerne på møtet opplevde å bli fullstendig overkjørt av erfarne studentpolitikere". Dette må i såfall gjelde herr Grønvold selv. Mannen la selv frem et forslag til intensjonsvedtak. Hvordan kan han da kalle det et kupp fra den moderate fraksjonen? Hadde han kalt det et komplott dersom hans forslag hadde fått flertall? (Det kan i denne sammenhengen nevnes at stemmetallene var 277 for , 258 mot og 16 avholdende.) Samtidig fikk hans fraksjon flertall i to omstridte og viktige saker; nemlig forholdet mellom NSU og ledelsen i "Universitetsutvalget", og mandatfordelingen til "Universitetsutvalget". Men vi takker SSF-politikeren for tilliten. Kuppe et allmøte på 750 studenter - nei, vi må dessverre avkrefte at mobiliseringsapparatet vårt virker så godt.

Grønvold hevder også at "..de moderate løper fra sitt ansvar som tillitsvalgte. Denne saken burde vært avgjort i et demokratisk valgt organ med mennesker som har satt seg skikkelig inn i problematikken, nemlig Studentalltinget". Denne saken har vært ute på samtlige allmøter på fakultetene, og det har vært et overveldende flertall for å legge ned Studentalltinget og opprette nye organ ved konstituerende allmøte. Men Grønvold ønsket å se bortifra allmøtene. Hva slags tillitsrepresentant er du da, herr Grønvold? Er det ikke viktig at studentene selv får bestemme hvordan deres tillitsapparat skal bygges opp? Nei, det er sant; allmøtene kan jo kuppes, de. Akkurat slik som herr Grønvolds fraksjon gjorde ved suppleringsvalget til Studentalltinget på Dragvolls allmøte tidligere i høst.

Jeg kan ikke se annet enn at allmøtet 25. oktober er en seier for studentene. Nå har vi dannet utgangspunktet for et studentdemokrati som kan fungere som et demokrati. Et demokrati som ivaretar studentenes interesser på like vilkår, som åpner for et konstruktivt samarbeid mellom studentorganene og som sikrer økt innflytelse i universitetssytemet, fordi makten er fordelt der kompetansen ligger. Men vi kan bare få til et konstruktivt samarbeid dersom vi vil det selv. Og vi lykkes bare dersom vi forholder oss til det studentene selv har bestemt.




Inlegget er noe omarbeidet (red.)



Mari Belgum Studentrepresentant i Kollegiet