Gentest for livsforsikring?

- Det er ubegrunnet å sette genetisk informasjon i en særstilling i forhold til andre sensitive medisinske data, sier sivilingeniør Per Sandberg. I sin doktoravhandling problematiserer han hvorvidt forsikringsselskap skal få tilgang til geninformasjon i kartlegging av helsetilstanden til livsforsikringskunder.

For en person som gjennom en gentest har fått vite at han har 50 ganger større sannsynlighet enn normalt for å få kreft, vil det være "lønnsomt" å tegne en stor livsforsikring. Og med dagens internasjonalisering av forsikringsmarkedet vil det være mulig å tegne livsforsikringer i andre land.

Europeisk standard

- Man kan risikere at ingen vil tilby livsforsikringer i Norge dersom kundene ikke må oppgi hva de selv vet om hvor disponert de er for bestemte sykdommer. Det må være en balanse mellom hva kjøper og selger vet om polise-innehaverens helsetilstand, sier Sandberg. Tirsdag 12. november skal han forsvare doktoravhandlingen ved Institutt for bioteknologi ved NTNU rundt temaet etikk, genetikk og forsikring. I avhandlingen har han sammenlignet det norske lovverket med det nederlandske, og Sandberg foreslår å innføre en felles standard for hele Europa.

- Reglene bør forby at forsikringsselskapene kan kreve nye gentester av kundene, men samtidig bør selskapene, ved større forsikringssummer, ha rett til å spørre om resultater fra gentester som kundene allerede har tatt, sier Sandberg.

Kan misbrukes

På basis av gentester kan man sannsynlighetsberegne alt fra risikoen til å få brystkreft til risikoen for hjerte- og karsykdommer. - Slike tester er ikke så vanlige i dag, men mulighetene ligger der, sier Sandberg.

I framtida ser en for seg at geninformasjonen kan brukes både til å forebygge og forsinke utvikling av sykdommer. Men kritiske røster påpeker at informasjonen også kan misbrukes av parter som søker å minimalisere fremtidig økonomisk risiko. Hverken arbeidsgivere eller forsikringsselskap vil være interessert i å knytte til seg personer som har større sannsynlighet enn gjennomsnittet for å bli syk.

- I dag har forsikringsselskapene lov til å spørre hvor gamle foreldrene dine ble, og hva de døde av. Men de kan ikke spørre om resultatet av en gentest. Begge deler angir sannsynligheten for framtidig sykdom og død, sier Sandberg som med sin avhandling viser hvor viktig etiske vurderinger er ved utvikling av teknologi og regelverk.



Kjersti T. Morstøl