Professor i rengjøring
Ryktet forteller at man bare trenger å si ordene "Høyang Polaris" for å få Knut Holt i tale. På 50-tallet tilbrakte professoren flerforldige timer blant husholdningsprodukter som rengjøringsmidler og kasseroller.- Gå i trapper og hopp tau!, oppfordrer professor emeritus Knut Holt idet han spenstig går trappene mot syvende etasje der han har kontor. Det er ikke ofte han går trappene med damer, innrømmer han til journalisten som noe misfornøyd måtte se langt etter heisen. Vel oppe på kontoret ved Institutt for organisasjon og arbeidslivsfag, gir han innblikk i sitt liv som «professor i rengjøring», som han ble kalt av en dame. Hun hadde lest en av de mange artiklene som har vært om han i Adresseavisen opp gjennom årene.
Skurte gulv
- I mitt første store prosjekt på Gløshaugen bygde vi opp et sykehusrom så likt orginalen som mulig. Rommet hadde tre senger og vi lagde til og med en åtte meter lang korridor. Her prøvde vi ut forskjellige arbeidsmetoder og rengjørings-midler, mimrer Holt, som begynte på Maskin i 1942.Vaskedamene på Regionsykehuset var ikke akkurat kjent for å spare på det sterke vaskemiddelet når de skulle gjøre rent. Dette førte til at gulvene hurtig ble slitt ned, eller rettere sagt vasket ned. Holt humrer idet han kommer i hu et hissig utbrudd fra økonomisjefen ved Regionsykehuset: - Kvinnfolkan dæm ælske å vask!
Nå skulle Holt og hans medforskere trå til for å rasjonalisere vaskemetodene på sykehuset. Prosjektet var oppdragsforskning for SINTEF, som på den tiden hadde et eget utvalg for sykehusforskning. I det oppbygde laboratoriet fikk de gjøre sine undersøkelser uten å måtte ta hensyn til pasienter og ansatte.
- Vi skurte og skrubbet, vi forskerne. Sto med stoppeklokke og fotoapparat, målte og beregnet. Slik fikk vi føle på kroppen de produktene og metodene vi utviklet.
Ett av resultatene fra forskningen var at gulvene slett ikke burde lakkeres slik Regionsykehuset praktiserte, men derimot vokses. Det ble blant annet utviklet en langkost med cellulosesvamp, og forskjellige sorter mopper som skulle lette og effektivisere arbeidet. Nå skulle vel også økonomisjefen bli fornøyd: I forskningsrapporten fra 1952 konkluderes det med besparelser på 18 - 57%.
Kasserolleingeniører
I laboratoriet ble det også innredet et prøvekjøkken der forskjellige typer kjøkkenutstyr ble testet av studenter og ansatte.- Et av de store prosjektene vi hadde, var et samarbeid med Høyang Polaris. Studieobjektene var kokekar, som vi hele tiden forsøkte å finne ut hvordan kunne utvikles bedre, forteller Holt. Det er nok dette som er opphavet til tituleringen "kasserolleingeniører" som de fikk, de studentene som deltok i dette prosjektet.
Holt jobbet for Høyang Polaris i to år. Han blir rund i gestikuleringene og får et varmt uttrykk i ansiktet når han legger ut om Gourmetkasserollen som kunne flyttes rett fra komfyren og ut til stuebordet. Litt snurt beklager han seg over fast-food-mat. - Det er ingen som bryr seg om å lage gourmetmat lenger. Noen få, kanskje, men de har det vel bare som hobby.
Lager film
- Ingeniører flest er dårlige representanter for brukerne. Hvordan få et kjøleskap til å kjøle vet ingeniøren godt, men han aner lite om brukervennlighet. Man kan ikke levere en pakke uten å kjenne adressen, sier Holt, og rister litt på hodet.- Min aller første oppgave som nyutdannet ingeniør var å konstruere en kjøkkenvekt. Da var jeg bare interessert i mekanismen i vekten samt i å beregne økonomiske kostnader på de delene jeg brukte. Det var først senere jeg forsto at brukerne måtte trekkes med i produktutviklingen.
Holt har hatt endel permisjoner fra Gløshaugen opp gjennom årene. Da er det universiteter i andre land som har nytt godt av å ha ham som gjesteprofessor. Han har tilbrakt to år i Milano, 1/2 i Frankfurt, vært i Tokyo, Hong Kong og USA samt i hele Europa. Nå har han vært pensjonist i ti år, men fremdeles kommer det mange publikasjoner ut av energibunten Holt. En av disse er en film om markedsorientert produktutvikling som blant annet skal brukes i undervisning.
- Her bruker jeg kona som skuespillerinne. Jeg har filmet henne mens hun demonstrerer forskjellige husholdningsprodukter, forteller Holt, og viser til et eksempel fra et nytt hotell i Mallorca der bestikkskuffen var plassert lengst ned mot gulvet.
- Jeg trives godt med det jeg holder på med nå. Jeg går turer med kone og hund, jobber litt i hagen og er med i pensjonistforeningen. Ikke minst synes jeg det er spennende å være i det unge og kreative miljøet her på Instituttet, sier Holt.
Tone Kvenild
Foto: Kjetil Jakobsen
