Vitenskapsmuséet i akutt pengenød
- Jeg vil nødig krisemaksimere hvordan det står til hos oss. Men situasjonen er til å gråte over, sier direktør for Vitenskapsmuseet Arne B. Johansen. - Hvis vi må gå til det skritt å stenge på hverdager, vil det ramme skolebarn og barnehagebarn som i årevis har strømmet til oss for å få lystbetont undervisning, sier Johansen. Et annet alternativ er å si opp ansatte ved museet. Johansen understreker imidlertid at det ennå ikke er konkrete planer om å gjennomføre slike drastiske tiltak. Men museumsledelsen har sett seg nødt til å vurdere på hvilke måter institusjonen kan spare, for mangelen på penger er prekær. Ikke minst rammer dette vedlikeholdet. Når gjenstander forsvinner fra utstillingene, blir de ikke lenger erstattet. Flere steder er metall i ferd med å forvitre. Og maling flasser, uten at museet kan gjøre noe.
- Vi vil gjerne engasjere publikum, noe som stiller store krav til kvaliteten på det vi viser frem. Også middelalderutstillingen, som er en stor publikumsuksess, må ha driftsmidler. Det har vi alt for lite av, derfor forfaller utstillingen raskt.
Planene klare
- I stedet for å sette iverk sparetiltak, håper jeg å nå frem med budskapet om hvor bra Vitenskapsmuseet kan bli. Vi skal vise alt det verdifulle og fascinerende moderne forskning står for. Dette er en kulturoppgave som kan gi gjenlyd over hele landet bare vi får klem på den, fortsetter den nylig tiltrådte museumsdirektøren. For det mangler ikke på planer i regi av byens eldste museum: Blant prosjektene til neste års byjubileum er en utstilling om historien til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap, med en prislapp på 350.000 kroner, ifølge Vitenskapsmuseets egne kalkyler.En utstilling om skriftens utvikling fra runer til data er også ferdig planlagt. Denne vil det koste rundt 900.000 kroner å realisere, til tross for at alle objektene til utstillingene allerede finnes hos Vitenskapsmuseet. Men gjenstandene og kunnskapen blir trolig liggende på lager, dersom ikke penger snart bevilges.
- Hvor mye penger trenger dere for å gjøre forholdene ved Vitenskapsmuseet akseptable i dine øyne?
- Det vil jeg ikke kommentere. Først skal jeg ha et møte med rektor for å forklare situasjonen og legge frem visjonene våre, sier Johansen.
Museum eller senter?
Det faller derfor mange av Vitenskapsmuseets ansatte tungt for brystet at NTNU gir store summer til den private stiftelsen for Vitensenteret i Trondheim når situasjonen er så vanskelig ved Universitetets eget museum. NTNU bevilger flere millioner kroner til etablering og drift av det nye science-senteret. I tillegg er flere universitetsansatte sentrale aktører i de fem arbeidskomiteene til Vitensenteret. Enkelte av disse innrømmer at de arbeider med det nye prosjektet i ordinær arbeidstid, noe som indirekte påfører NTNU kostnader.- Ideen om et science-senter har jeg ingenting imot, jeg ønsker selvfølgelig Vitensenteret velkommen. Likevel synes jeg det er merkelig at NTNU foretrekker Vitensenteret til å profilere deler av virksomheten ved universitetet. Ifølge den nye universitetsloven og innstillingen til Underdals-utvalget, er det universitetsmuseene som skal være Universitetets vindu mot verden. Det rimer dårlig med det som skjer nå, sier museumsdirektøren, som frem til nå har leid ut lokaler til Vitensenteret. - Betyr pengenøden at disse lokalene blir stående tomme når Vitensenteret flytter til gamle Norges Banks bygning i Kongens gate?
- Planen er å vise hvordan Trondheim feiret 900-årsjubileet sitt i nettopp disse lokalene. Kanskje blir løsningen at våre ansatte jobber gratis på natten for å realisere utstillingen, sier Arne B. Johansen.
Vitensenteret tar form
TRUDE BLÅSMO
Fotomontasje: Kjetil Jakobsen
