Musikalske hjernestimuli

Pianomusikk og nevrologisk forskning er en uvanlig kombinasjon, men absolutt mulig. Det den svenske pianisten og doktorand Fredrik Ullén (28) et bevis på.

Ullén besøkte Trondheim i forbindelse med Nordlydfestivalen, en festival for samtidsmusikk. Foruten å holde konsert, foreleste han både i nevrologi og i musikkteori.

- Kombinasjonen er spesiell, men det ene utelukker ikke det andre. Det er heller snakk om hvordan aktivitetene beriker hverandre, sier Ullén. Han er i ferd med å avslutte et medisinsk doktorgradsarbeid om hvordan ulike nerveceller integrerer informasjon og bruker den til orientering og bevegelse. Men det er ikke alt, Ullén høster også anerkjennelse internasjonalt som pianist. - Er du det man kan kalle et vidunderbarn?

- Nei, musikkinteressen har alltid vært der. Og medisinstudiene har jeg kjørt parallelt. Men jeg var ferdig som medisinsk kandidat som nittenåring, så det har gått raskt, sier Ullén.

Kaosteori

Plutselig blir det vanskelig å vite om en skal snakke med pianisten Ullén, eller med nevroforskeren. Selv ønsker han å kombinere aktivitetene. Et forskningsprosjekt i biomusikologi som skal se på hjernens rolle i forhold til musikk, er neste utfordring han skal gi seg i kast med.

- Det er et enormt spennende felt, en kan se på alt fra sensoriske til motoriske stimuli. For eksempel hvilke deler av hjernen som er aktive i forhold til gehør eller rytmepersepsjon av musikk. Men også hvordan fingrenes bevegelse når en spiller, avspeiles i ulike hjernedeler. Dette kan være nyttig for musikere i utarbeiding av nye spillestrategier, og har altså en praktisk verdi, sier Ullén. Konserten Ullén holdt i Trondheim var i seg selv en studie av hendenes bevegelse, hvordan de beveger seg i samtidig ufase. Pianoetydene til komponist György Ligeti som Ullén fremførte, har blitt fortolket i lys av kaosteori i moderne musikkvitenskap. Når to melodisk-rytmiske linjer forskyves gradvis i forhold til hverandre, kan en få opplevelsen av et ladet kaos. Men når kaoset eksploderer, hopper musikken over på nye plan.

- De ulike taktartene og kompleksiteten gjør musikken spennende. Den er utfordrende både mentalt og motorisk, sier Ullén.

Privilegert

For Ullén er det å fremføre Ligetis verker, en mulighet til å være med i en eksperimentell virksomhet. Han har jobbet med Ligetis musikk i to år, og samarbeidet med den ungarske komponisten i innspillingen av bok 2 av piano-etydene.

- Jeg er enormt privilegert. Alle kan ikke velge spillejobber kun ut fra det kunstneriske. Forskningen gjør det mulig for meg å sile ut hva jeg vil spille. Så lenge jeg synes begge deler er utfordrende, så ser jeg ingen grunn til å velge mellom en av dem, sier Ullén. I november skal han først forsvare avhandlingen i nevrofysiologi, før han skal prøve seg på musikk av den svenske komponisten Eliasson og av Stockhausen. Overskuddsmennesket Ulléns tempo kan ta pusten fra de fleste, men som han selv sier: - Hvorfor skal jeg stoppe, så lenge det er gøy?


TEKST OG FOTO: KJERSTI T. MORSTØL