Norske selvforståelser i bokform
Marianne Gullestad:"Hverdagsfilosofer - verdier, selvforståelse og samfunnssyn i det moderne Norge"
Universitetsforlaget, Oslo
Alle bærer vi rundt på en fortelling; fortellingen om oss selv - om vårt liv og hvordan vi oppfatter oss selv i forhold til virkeligheten rundt oss. Marianne Gullestad har nå gitt ut en ny bok som heter "Hverdagsfilosofer" med undertittelen; "Verdier, selvforståelse og samfunnssyn i det moderne Norge". Boka tar for seg fire utvalgte livshistorier fra selvbiografikonkurransen "Skriv ditt liv" (1988/89) hvor "vanlige mennesker" hadde sendt inn sine fortellinger. Gullestad har valgt den kvalitative metoden og ønsker å gjøre en dybdeanalyse av hver enkelt livsfortelling. Hun går ikke inn og avpersonifiserer for deretter å generalisere, men søker heller å presentere og analysere hver fortelling spesielt, slik at de fire menneskenes erfaringer og selvforståelse blir satt inn i en samfunnsmessig kontekst. Som samfunnsforsker er antropologen Gullestad interessert i hvordan selvbiografien berører historien på ulike punkter. Hun anser fortellingene som en subjektiv beskrivelse av forholdet mellom et historisk menneske og dets sosiale verden, hvor også historiske fakta inngår i fortellingen. Gullestad har særlig tiltro til selvbiografien med hensyn til sitt prosjekt, da sjangerkonvensjonen setter føringer på forfatteren på en slik måte at verdibegreper spesielt blir fremtredende.
Hver av de fire menneskelige dokumentene har fått sitt eget kapittel. Her presenteres fragmenter av livsfortellingene med innskutte kommentarer og tolkninger av Gullestad. Forut for disse fire kapitlene har Gullestad skrevet sin egen livsfortelling for å formidle sitt ståsted som antropolog (og menneske). Å plassere sitt eget subjekt i en forskningssituasjon er ikke bare en nyere trend, men en viktig konsekvens av at man har lagt bak seg de tider da man trodde objektiv forskning var mulig. Det er mer og mer vanlig å verdsette kvalitativ forskning - slik det også er blitt mer vanlig å forske på "hverdagsmennesker".
Eksempelvis kan vi nevne Karis fortelling. Kari er født inn i en arbeiderfamilie i Oslo i 1924. Da hun forfattet sin livshistorie i 1989 var hun 65 år gammel. Gullestad fortolker Karis verdier til å dreie seg om å produsere, vedlikeholde og dele. Kari har fått en oppdragelse hvor det var viktig å være "lydig". Slik Gullestad ser det var denne lydigheten verdsatt i en tid da enkeltmenneskene var mye klarere og tydeligere sosiale vesener. Å oppdra et barn til å bli lydig var å oppdra det til sosiale normer som ble antatt å være felles for mange. Når det i dag verdsettes "å være seg selv", er interessefeltet flyttet fra forankringen i samfunnsnormen og inn i hvert enkelt menneske. Hos Kari blir det en verdikonflikt når hun møter de nye verdinormene med verdiene hun har fra sin oppdragelse - hun får problemer med å omstille seg. Hun har vanskeligheter med å forstå at det å være "snill" ikke nødvendigvis er en positiv egenskap. Gullestad sier om Karis tilfelle: "Dilemmaet representerer en form for avmakt som jeg tror er ganske typisk (...). De strøk skjortene til mennene sine som skulle på fagforeningsmøte, og de hjalp barna sine til å få den utdanningen de selv aldri fikk. For dette slitet får de lave pensjoner og urimelig omtale som "uselvstendige" og "alt for selvoppofrende". Slik setter Gullestad Kari inn i en historisk sammenheng og påpeker verdirelasjonene.
I det siste kapitlet som heter "Selvforståelsens forankringspunkter" drøfter forskeren verdiendringer og hva disse endringene har å si for vår selvforståelse. Gullestad mener at det er av stor interesse for nasjonalstaten hvordan det enkelte mennesket skaper seg selv som subjekt, og hvordan det selv plasserer seg selv sosialt. Gjennom politiske beslutninger har myndighetene stor innflytelse på enkeltmenneskenes hverdag - livsløp og selvforståelse. Men det er samtidig også de folkelige tradisjonene og de til en hver tid regjerende verdinormer som er bestemmende for politikernes avgjørelser. De kan ikke bestemme fullstendig på tvers av hverdagsmenneskenes oppfatninger. Politikerne må altså til en hver tid forholde seg til summen av hverdagsmenneskenes selvbilder.
Gullestad har med denne boka - med sine analyser - påpekt foranderligheten i samfunnet - verdiendringer og kulturelle bevegeligheter. I tillegg utsier hun at vi må forholde oss aktive og hele tiden fortolkende til samfunnet rundt oss. Det handler om selvforståelse, og evnen til å se seg selv og å se muligheten til å påvirke. Dette er med andre ord viktig lesning for fagfolk, allmennheten og ikke minst politikere.
Som leser av boka må man ha i bakhodet at det bare er fire av over seks hundre livshistorier som er trukket ut som de best egnede. Gullestad forklarer valget av de fire livsfortellingene med at hun først og fremst så etter forskjeller som alder, kjønn, sosial klasse, geografisk og etnisk tilhørighet. På en måte kan man si at det ikke er "hverdagsmenneskene" som formidler sine tanker. Det er faktisk Gullestad som har valgt ut fortellingene - valgt ut fragmenter, hvilket vil si at mye er utelatt. Og det er Gullestads aktive inntreden og fortolkning som er den formidlende og styrende instansen. Men så er det også fortolkningen og analysen som er poenget med fagboka. I så henseende er det interessant at Gullestad også har skrevet ned sin egen livsfortelling - stilt seg til skue for leseren. Dette er gjort fordi leseren skal kunne se Gullestads utgangspunkt, og dermed selv analysere forskerens motiver og begrunnelser for de tolkningene hun gjør. Likevel, selv om det er Gullestads tolkninger og teorier som fremtrer, er "Hverdagsfilosofer" en hyllest til hverdagsmenneskene. Boka representerer en ideologi som oppvurderer "vanlige" menneskers tanker og refleksjoner.
Tittelen "Hverdagsfilosofer" indikerer ikke bare at forskningen er basert på vanlige menneskers tanker, men også at denne forskningen er leselig og tilgjengelig for vanlige mennesker. Her er det ingen statistikker, tall eller prosenter som skal tolkes, men rett og slett menneskelige tanker som er blitt fortolket og analysert. De fleste vil kjenne seg igjen i en eller flere av de fire livsfortellingene - og noen vil kanskje bli inspirert til å tenke på sitt eget liv - se på sin egen fortelling, og analysere og forstå seg selv i en større sammenheng.
"Mennesket er betinget av fortiden, samtidig som de forholder seg kreativt til den. Fortiden lever i nåtiden, og har politisk betydning."
Fra"Hverdagsfilosofer"
Karen Anne Okstad
