Kunst av avfall

- Min kunst er politisk, det kommer jeg ikke unna, slår grafikeren Fabiola B. Charry fast. Denne uken åpner hun utstillingen "Prosjekt med avfall" i Olavshallen.



Fabiola B. Charry går siste året ved Kunstakademiet i Trondheim. Som eneste student i sitt kull har hun spesialisert seg innen grafikk og har deltatt på en rekke utstillinger. Denne gangen er det imidlertid ikke et vanlig galleri som står bak:

- Kantinesjefen i Olavshallen, Bjørn Jensen, har invitert akademistudenter til å live opp kantina med kunst. Bjørn er utdannet kunstner selv, og bragte idéen på banen. Til tross for at Olavshallen kaller seg et kulturhus, finnes det ikke et eneste utstillingslokale i bygget, sier Fabiola, som understreker at kantina er åpen for alle. Hun har valgt ut femten trykk til utstillingen:

- Mitt utgangspunkt er søppel. Jeg arbeider med ting folk har kastet fra seg, og bearbeider dem for å skape et kunstnerisk uttrykk. Helt siden jeg begynte på akademiet har jeg vært opptatt av rustede plater, metall som har ligget ute og blitt preget av regn og sol. Jeg bruker trykket fra platene som bakgrunn, og legger nye motiver over. For meg er ikke resultatet det mest vesentlige, men hvordan jeg kan gi form og transformere materialet estetisk, poengterer Fabiola. Ved å trykke både passepartout og bilde oppstår det en dobbel effekt:

- Selve motivet er laget av en type silkepapir som vi bruker til å slå av trykksverte på i arbeidsprosessen, rett og slett et avfallsprodukt. Jeg lager en collage, bearbeider den og overfører den til en "fotopolymerplate". Teknikken er japansk, og meget enkel. Jeg kan manipulere med fargene og trykke så mange eksemplarer som jeg vil, og det er jo populært. Alle kan få et bilde.

Politisk flyktning

Fabiola B. Charry kom til Norge som politisk flyktning i 1985. Fortsatt bærer kunsten hennes preg av krigen i hjemlandet:

- I Colombia var jeg aktiv i en militant politisk gruppe, og det har satt sine spor. Colombia er et land i krig, men det er en skjult krig som får lite oppmerksomhet utenfra. Befolkningen opplever den samme terroren som under et diktatur, med dødsskvadroner og daglige massakre, men fordi alt skjer i det skulte blir det kanskje enda verre. Min oppgave var å engasjere og informere, både i lokalmiljøet og ved universitetet i Bogota.

Selv om jeg har vært politisk aktiv, ønsker jeg ikke å lage "pamflett"- kunst. De som er interessert er interessert. Jeg vil gi folk et glimt av det jeg har opplevd, ikke si "sånn og sånn skal det være". Kunst treffer deg, eller så treffer den deg ikke, så enkelt er det.

"Ord til en venn"

Fabiola trekker fram et trykk hun laget til minne om vennen Hans Christian Ostrø som ble drept av geriljaen i Kashmir. Bildet preges av en delvis utvisket tekst som løper vertikalt nedover papiret.

- Teksten er en tale kjæresten min skulle ha holdt til minne om Hans Christian i kirken. Dessverre endte begravelsen som et TV-show, og talen ble aldri fremført. Derfor laget jeg et bilde av den i stedet. Jeg fant trykkplaten ute; den hadde allerede en horisontal linje som sammen med teksten danner et kors.

Bildet heter "Ord til en venn", og er innkjøpt av Kunstforeningen i Trondheim. Også Ostrøs familie har fått et trykk.

- Jeg synes det er viktig å vise engasjement. Jeg vil kommunisere gjennom kunsten, ikke bare illustrere abstrakte poenger, slår Fabiola fast.

Idealer kan ikke spises

Fabiola B. Charry har ingenting i mot multimedia-kunst, men synes data er mer spennende som middel enn som mål.

- Det er stor forskjell på å trykke på en knapp og å bruke hendene håndverksmessig, sier hun med ettertrykk. Uansett hvilket uttrykk man velger, er kunsten en karrig næringsvei. Etter tre år på reklameskole og fire år ved kunstakademiet vet Fabiola fortsatt ikke hvordan hun skal klare seg økonomisk:

- Jeg har to barn å fø på, så kanskje blir jeg nødt til å vaske gulv ved NTNU også i fremtiden. Det er ikke bare bare å være nyutdannet kunstner, det gjelder å finne balansen mellom det å overleve og å arbeide med det du har lært. Men så lenge jeg har økonomisk mulighet til å jobbe med kunst, vil jeg gjøre det.


KAREN MARGRETHE NIELSEN
FOTO: KJETIL JAKOBSEN