- NTNU har rykte på seg for ikke å ta særlig godt vare på ansatte som er sykmeldt over lang tid. Men nå skal det bli annerledes, lover bedriftssykepleier Anne Beth Holte og sosialkonsulent Tove Gjelset ved Seksjonen for helse, miljø og sikkerhet (HMS-seksjonen). Siden årsskiftet har de arbeidet intenst med å få attføring på fote ved Universitetet i Trondheim. Målet er såpass ambisiøst som å skape bedre arbeidsmiljø, mindre sykefravær, mer effektiv bruk av offentlige midler og et godt støtteapparat rundt de ansatte.
Seksjonen har imidlertid ingen sikre tall på hvor mange NTNU-ansatte som er langtidssykmeldte og hvor mange som egentlig burde skifte jobb på grunn av fysisk eller psykisk slitasje. Etter påske har HMS-seksjonen hatt kontakt med rundt 30 ansatte, som ønsket rådgivning i forbindelse med langtidssykefravær. Men Gjelset og Holte frykter at dette bare er toppen av et isfjell.
"Dyneløfting"
- Problemet er at vi på langt nær får melding om alle som er sykmeldte over lang tid, forklarer Holte. Hun beklager at HMS-seksjonen fortsatt er for lite kjent blant ansatte ved NTNU. Spesielt gjelder dette arbeidet i forhold til langtidssykmeldte. Dette prøver seksjonen å rette på nå, ved å sende ut en brosjyre om attføringsarbeidet til alle arbeidstakere ved NTNU, også de som er sykmeldte.- Når vi ringer folk som har vært sykmeldt lenge, viser det seg ofte at de ikke har hørt noe fra arbeidsplassen sin mens de har vært syke. Det er alt for dårlig, vi må da vise såpass medfølelse at vi ringer for å høre hvordan det står til med medarbeidere som er syke, sier Gjelset. Hun tror ledere vegrer for å ta kontakt fordi de er redde for å bli stemplet som dyneløftere - en ubegrunnet frykt, etter hennes mening. Dessuten har ledere i henhold til arbeidsmiljøloven et klart ansvar for å ta kontakt med en ansatt som er sykmeldt.
Mange muligheter
- Selvfølgelig kan vi ikke få alle tilbake i jobb, sier Holte og peker på at det finnes kronisk syke, som verken kan eller ønsker seg tilbake til yrkeslivet. Men det er unntaket. For de aller fleste sykmeldte vil gjerne ha en jobb å gå til, bare det er arbeidsoppgaver de er i stand til å utføre uten å kompromisse alt for mye med helsen si.- Ofte er det ikke så mye som skal til for å gjøre arbeidsdagen overkommelig for den ansatte. Det handler om å legge forholdene tilrette forklarer Holte. Hun peker på at dersom sykdom tilsier at det er helt umulig å fortsette i en bestemt jobb, skal arbeidsgiver strekke seg langt for å finne alternative løsninger. Omplassering og omorganisering er stikk-o.rd Omskolering en annen.
Kvinner verst rammet
HMS-seksjonen får henvendelse fra NTNU-ansatte i alle typer arbeid, i alle aldre av begge kjønn. Likevel er det kvinner mellom 40 og 50 år som er i overtall, spesielt kvinner som har fysisk tungt arbeid. - Jeg tror mange kvinner presser seg til det ytterste før de sier fra om at noe er galt. De kommer til oss når de ikke greier mer. Vi skulle ønske oss at folk sier fra tidligere, da er det adskillig lettere å gi hjelp, oppfordrer Tove Gjelset og Anne Beth Holte. De presiserer også at det viktig at den enkelte holder kontakt med arbeidsplassen i den perioden de er sykmeldt.Nytt liv i ny jobb
Tekst & foto: Trude Blåsmo
