Nytt liv i ny jobb
Rigmor Jørgensen vil aldri bli kvitt smertene hun fikk etter jobben som renholder ved NTNU. Men endelig, etter 12 år med plager, har Rigmor fått hjelp til å finne en jobb hun kan fungere i ved NTNU.- Nå gleder jeg meg til å gå på jobb. Kroppen protesterer ikke lenger fullt så høylydt mot det jeg driver med, forteller Rigmor Jørgensen. Siden påske har hun smilende betjent resepsjonen til NTNU i Teknostallen. Men slik har det ikke alltid vært for 41-åringen. Som renholdsbetjent ved Universitetets avdeling på Dragvoll grudde hun for hver arbeidsdag.
- De tunge takene med vaskefille og skurekost ga meg fryktelige smerter på grunn av en godartet svulst i høyre håndledd. Men jeg presset meg til å holde ut, selv om det gjorde meg sengeliggende i fritiden. Nå i ettertid forstår jeg at det gikk alt for langt, kroppen min er stiv og ødelagt for alltid, forteller trebarnsmoren.
Ble sengeliggende
- Selv om jeg absolutt ikke fungerte i jobben, tok ikke arbeidsgiver hensyn til den vanskelige situasjonen min, sier Rigmor. Hun tror hverdagen kunne blitt enklere dersom arbeidsgiver på et tidligere tidspunkt hadde hjulpet henne over i lettere arbeid.- Jeg kompenserte det sviktende håndleddet med å vri hele kroppen i en fullstendig gal arbeidsstilling. Dermed forskjøv problemet seg til skulder, nakke og hode. Jeg våknet ofte med dundrende hodepine og en helt stiv kropp. Til slutt ble det så ille at jeg ikke greide å komme meg opp av sengen.
Stadig sykmeldt
Fra 1987 ble Rigmor sykmeldt fem uker i strekk minst en gang om året. - Når jeg gikk hjemme, var jeg plaget av dårlig samvittighet overfor arbeidskollegene mine. Jeg visste at når jeg ikke tok min tørn, måtte de andre overta mine oppgaver, sier Rigmor. Hun reagerte på at ingen fra ledelsen tok kontakt for å høre hvordan det stod til mens hun lå hjemme og var syk. - Det ble gjort noen spede forsøk på å hjelpe meg, uten at det førte frem. For meg føltes det som ingen brydde seg om hvordan jeg hadde det.Si fra i tide
- I fjor skjønte jeg at jeg ikke kunne ødelegge meg selv mer med dette arbeidet. Jeg vurderte å si opp. Men hva skulle jeg livnære meg av? Ikke har jeg utdannelse, og ikke har jeg annen praksis enn renholdet, sier Rigmor. Så fikk hun kjennskap til HMS-seksjonen. - Her ble jeg tatt imot med åpne armer. De fortalte meg om hvilke rettigheter jeg hadde og stod på min side, sier 41-åringen. Mye diskusjon og mas måtte imidlertid til før Rigmor havnet bak resepsjonen i Teknostallen. Og hun er ikke garantert å få sitte bak skranken i mer enn tre år.- Men her får jeg ny kompetanse og verdifull praksis. Viktigst er det likevel at jeg trives med det jeg gjør. Det betyr i grunn alt, sier Rigmor Jørgensen. Hun anbefaler andre arbeidstakere med store smerter om å lytte til kroppens signaler. Og til å ta kontakt med HMS-seksjonen for å få hjelp.
Tekst og foto: TRUDE BLÅSMO
