- Bryt tankemønstrene

- Myten om skarpe grenser mellom disiplinene er det største hinderet for tverrfaglighet, mener forsker Bjørn Stensaker.

Stensaker er ansatt ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning i Oslo, og arbeider med evaluering av universiteter nasjonalt og internasjonalt. I helgen innledet han til debatt om tverrfaglighet i Studentersamfundet. Også rektor Emil Spjøtvoll var invitert til møtet, som tok utgangspunkt i C. P. Snows skille mellom to vitenskapelige kulturer. Stensaker, som er utdannet statsviter, har lite til overs for tanken om at humaniora og teknologi utgjør to separate sfærer.

- Slike tanker er med på å konsolidere forskjellene snarere enn å utfordre dem. Kanskje er det for radikalt å ønske seg disiplinenes død, men en form for avlæring av gamle tankemønstre er en forutsetning for at NTNU-prosessen skal lykkes, mener Stensaker.

- Samtidig hevdes det fra flere hold at man må kunne sitt eget fag før man kan arbeide tverrfaglig?

- Det er selvfølgelig sant, men ved hele tiden å pukke på dette poenget, bidrar man til å opprettholde en myte om at fagene har skarpe grenser til hverandre. Myten om disiplinene blir et hinder for arbeid på tvers av disiplinene. Samtidig sosialiseres studentene inn i en tankegang som gjør dem lite villige til å overskride tradisjonelle faggrenser, påpeker Stensaker.

Pionerene straffes

Han tror at motstand internt i fagmiljøene bidrar til å kvele mange prosjekter i startfasen:

- Tverrfaglighet er sjelden populært blant tradisjonalistene innen ulike disipliner. Enhver "pengeødsling" som ikke bygger opp om fagets tradisjon vil bli møtt med motstand. Når det i tillegg er de enkelte institutter som bevilger penger til prosjektene, er det klart man påtar seg en betydelig merkostnad ved å være tverrfaglig, hevder Stensaker.

For å motvirke denne tendensen, foreslår han at det settes av en sentral pott med penger til tverrfaglig arbeide. Bare slik kan moderdisiplinens disiplinering av initiativ motvirkes.

- En slik pott vil gjøre det mulig å sette igang tverrfaglige prosjekter uten å bli stemplet som faglig useriøs. Skal man få til en kryssbefruktning i Trondheim, er sentralisert pengestyring et absolutt krav. Emil Spjøtvoll sa at han hadde notert forslaget, men han er jo en høflig mann, sier Stensaker om sin meddebattant.

I tillegg til økonomiske virkemildler tror han en satsning på etablerte fagpersoner kan bidra til å øke tverrfaglighetens status. Ved å engasjere autoriteter som prosjektledere kan arbeidet vinne legitimitet:

-I en oppbyggingsfase vil autoritetene ha minst å tape. Ellers ser man ofte at pionerer straffes av sine egne. Artikler blir ikke publisert, man holdes utenfor og taper troverdighet. Autoritetene slipper dette, og er derfor utmerkede fødselshjelpere.

Frittflytende satelitter?

I Trondheim har tverrfaglige miljøer tradisjonelt vært skilt ut som egne sentra, gjennom for eksempel Senter for miljø og utvikling og Senter for kvinneforskning. Bjørn Stensaker er ikke udelt skeptisk til en slik løsning, men påpeker at miljøene ikke bør operere som frittflytende satelitter for lenge.

- En av årsakene til en slik utskilling kan være at nyskapninger ikke bestandig er velansett i moderdisiplinen. Kanskje kan begge miljøer ha godt av litt avstand i etableringsfasen. Ulempen er at sentrene lett begynner å leve sitt eget liv på utsiden av universitetssamfunnet. Jeg tror derfor at sentrene etterhvert bør finne sin plass i den ordinære strukturen.

Samtidig er det behov for interne styringsorganer som sjekker kvalitet og effektivtet ved universitetene. I utlandet er en disiplin som "Institutional Research" utbredt. Jeg ser denne typen studier som en slags grunnlagsstudier, skal man jobbe på et universitet må man jo virkelig ha peiling på hva som særpreger vitenskapen og hvilke sosiale bindinger som styrer forskningen. I Norge har all forskning på kvalitet vært styrt av staten. Dessverre har det vært en tendens til at instituttene har fått større ansvar, men mindre makt.

Er med på moten

Bjørn Stensaker mener det bør etableres spesielle fora for utveksling av erfaring mellom fag og institusjoner.

- Det viser seg at selv om deltakerne tror de er forskjellige, sliter de med identiske problemer både økonomisk og rollemessig. Ved å skape en møteplass forstår en at en selv ikke er så innmari spesiell, og at de andre ikke er innmari sære. Jeg tror "primus motor" bør innføres som akademisk tittel. Mennesker som har idéer bør belønnes for sitt engasjement.

- Men kan ikke fokuseringen på tverrfaglighet vise seg å bli nok et moteblaff? Du påpeker jo selv hvordan satsningen på ulik forskning følger konjunkturer som styres utenfor universitetene?

- Dette er selvsagt en fare. Samtidig er det tvingende nødvendig å forholde seg til motene. Å skaffe seg penger ved å ikle seg dagens forskningsmote klarer man utmerket godt ved NTNU. Ledelsen må likevel passe seg for å bøye seg totalt for hva Storting og samfunn mener, og være kritisk til egen funksjon. På 80-tallet var det for eksempel lite populært å være Jugoslavia-ekspert. I dag er det nærmest umulig å være mot tverrfaglighet, på samme måte som det er umulig å være mot kvalitet.

Ettårig innføringsemne

- Gjennom NTNU-prosessen har idéen om studieprogrammer fått tilslutning fra mange hold. Kan programmerte studieløp bidra til å heve interessen for tverrfaglighet blant studentene?

- Studieprogrammene må i så fall få formell status. Det holder ikke å si at student X har fulgt dette eller hint tverrfaglige kurs, og har vært til stede så og så mange timer. Den type bevis gir ikke uttelling. Skal man lage studieprogrammer, må det gjøres i form av avsluttende grader. Kompetansen må kunne dokumenteres. En annen vei å gå er å utvide innføringsemnet til et helårsstudium. I stedet for å konsenterer seg utelukkende om filosofi og vitenskapsteori, bør et slikt kurs også inneholde fag som økonomi og naturvitenskap, mener Stensaker. Han er inneforstått med at et slikt forslag er som å banne i kirka, men tror en øket bevissthet om økonomiske og ikke minst etiske problemstillinger er nødvendig for at universitetskulturen opprettholdes.

- Temaer som fusk i forskning skulle være sentrale for alle som arbeider ved et universitet. Utdanningen er, for å bruke et gammelmodig uttrykk, del av en dannelsesprosess.

- "Bli den du er", som det heter i reklamen?

- Ja, selv om det er stygt å si det.

Av Karen Margrethe Nielsen