Brenner et berg av papir

Det er langt igjen til målet om å resirkulere 50 prosent av de 825 tonnene med papir som forbrukes av teknologene ved NTNU hvert år. Foreløpig resirkuleres bare ca. 20 prosent av papirberget.



Rundt regnet går 650 tonn til forbrenning, bare fra Marintek og Gløshaugen. Nå vil byggstudent Wibecke Swan finkjemme avfallet for å finne bedre løsninger til avfallshåndtering ved universitetet.

Mer miljøvennlig

- Jeg håper selvfølgelig at jeg kan bidra til et mer miljøvennlig universitet, sier Wibecke Swan, student ved Institutt for vassbygging, NTNU. Hun er så vidt kommet igang med diplomoppgaven «Avfallshåndtering og gjenvinning ved NTNU og Sintef». Grovarbeidet starter med sortering først i oktober. Da skal Swan veie, sortere og analysere søppel fire uker til ende. I tillegg vil hun intervjue NTNU-folk på alle plan.

- I dag fungerer ikke avfallshåndteringen slik den bør. Det skorter på holdninger og at forholdene ikke er lagt godt nok til rette. Forhåpentligvis vil jeg finne ut hvilke løsninger som fungerer best for universitetet, slik at innsamlingsrutinene blir bedre, forteller hun. Da Sintef og tidligere NTH startet med papirgjenvinning for tre år siden, var målet å samle inn rundt halvparten av de vel 825 tonnene med papir som forbrukes årlig på Gløshaugen og på Marinteknisk senter. Men bare i underkant av 20 prosent av papiret blir resirkulert, et tall som har holdt seg nokså konstant de siste to årene.

Papp-problem

- Vi regner med at denne diplomoppgaven vil gi oss sikre tall vi kan jobbe ut fra, forteller overingeniør Jan Sætherhaug ved Drifts- og vedlikeholdsavdelingen. Han er imidlertid rimelig godt fornøyd med dagens mengde returpapir. Sætherhaug forteller at de fleste kontoransatte på Gløshaugen har en pose beregnet på returpapir ved pulten sin. Disse blir med jevne mellomrom tømt av universitetets renholdsbetjenter. Sintef arbeider også for å finne en løsning på hvordan de kan resirkulere sitt sensitive papiravfall, som i dag blir makulert. Ansatte og studenter ved de frie NTNU-fagene skal legge papiravfallet i egne sekker, som står plassert ved printere og i lesesaler. Det finnes ingen samlet oversikt over hvor stor prosent av papiravfallet ved hele universitetet som blir gjenvunnet.

- Jeg skulle gjerne ha tatt for meg hele NTNU, men jeg har ikke kapasitet til det. Derfor har jeg sørget for å velge ut representative områder, sier Swan. Så vidt hun kjenner til, er hun den første som tar diplom på akkurat dette emnet. Hun kommer til å konsentrere undersøkelsene om Institutt for kjemi, PTS 1 og Strindveien 4, der administrasjonen til Sintef holder til. Dermed får hun undersøkt avfallsstrømmen både fra lesesaler, kontorer, laboratorier og kantiner.

Resirkulering er økonomi

For universitetet har papirinnsamlingen en økonomisk side: For hvert tonn avfall som leveres hos søppelforbrenningsanlegget på Heimdalsmyra, må universitetet betale 458 kroner pluss moms. Når papir går til Norsk Gjenvinning Trøndelag på Heimdal, slipper universitetet å betale avgift for søppelet.

- Dermed kan du si at vi sparer rundt 500 kroner per tonn som vi sender til resirkulering. Likevel blir dessverre papirgjenvinningen en utgiftspost for oss, fordi vi må kjøre separate linjer for avfallshåndteringen. Men på grunn av miljøgevinsten, kommer vi til å fortsette med innsamlingen, sier Sætherhaug. Men det er altså adskillige tonn igjen før målsettingen om å ta vare på halvparten av papiravfallet ved NTNU er innfridd.

- Selv om de fleste er flinke til å sortere ut aviser og A4-ark, er folk alt for dårlige til å levere pappesker på rett måte. Hver enkelt skal brette eskene flate og kaste dem i en papirkontainer. Vi har dessverre ikke kapasitet til å gjøre det, sukker renholdsbetjent Randi Johansen, som vasker i Kjemiblokkene på Gløshaugen. Sammen med tre kolleger skal hun hjelpe til med kartleggingen av avfallsstrømmene.

Tøffe tak

- Jeg er forberedt på at det kan bli tøft å gå gjennom alt som kastes her, sier Swan. Hun er allerede godt kjent med hva avfall er, etter flere somrer som søppeltømmer. Studenten roser Institutt for byggteknikk, Driftsavdelingen og Seksjonen for helse, miljø og sikkerhet for stor samarbeidsvilje. Nå ber hun også om at studenter og ansatte vil samarbeide med henne.

- For å finne ut hvor mye søppel hver enkelt produserer, må jeg vite hvor mange som er innom de kantinene og lesesalene jeg undersøker. Derfor kommer jeg til å legge ut lister i de aktuelle rommene, der folk må skrive seg på for at jeg skal få et så riktig resultat som mulig, sier Vibecke Swan. Hun regner med å være ferdig med diplomoppgaven innen desember.


TEKST OG FOTO: TRUDE BLÅSMO