Samarbeid uten grenser
Samarbeidsavtalene mellom asiatiske land og NTNU står i kø, uten at universitetet har retningslinjer for hvem det er akseptabelt å samarbeide med. Det betyr at NTNU også knytter vennskapsbånd med Indonesia, der verken menneskerettigheter eller demokrati respekteres.- Sørøst-Asia kommer til å bli verdenssentrum i fremtiden. Hva som skjer der blir bestemmende for utviklingen alle andre land. Derfor er det viktig for NTNU å være tilstede i dette området, sier rektor ved NTNU Emil Spjøtvoll, som håper på et enda tettere samarbeid mellom NTNU og Asia. Det gjelder også land som Kina og Indonesia. Derfor var det med rektors velsignelse at Institutt for klima- og kuldeteknikk og Institutt for industriell kjemi i forrige uke fikk besøk av indonesiske forskere. De kom for å bli kjent med universitetet og lage forslag til en samarbeidsavtale mellom NTNU og universitetet i Bandung, Indonesia. En avtale som etter planen skal undertegnes i oktober.
Og dette er langt fra det eneste besøket fra Det ikke lenger fullt så fjerne Østen. Om to uker kommer en delegasjon fra Malaysia, et land flere avdelinger ved universitetet har hatt utstrakt samarbeid med de siste årene. Studenter og ansatte innen petroleum, sosialantropologi, geografi, kuldeteknikk har også hatt kontakt med Thailand, Kina og Japan, for å nevne noe av det grenseløse samarbeidet.
-Det blir stadig mer samarbeid på tvers av landegrensene, bekrefter Hilde Skeie, seksjonsleder ved internasjonal seksjon. Men den fulle og hele oversikten over studieturer, gjesteforskning og annen samhandling mellom NTNU og sørøstasiatiske land har verken hun eller noen andre ved universitetet.
Vekker reaksjoner
Noe av NTNUs internasjonale engasjement vekker imidlertid reaksjoner, ikke minst det økende samarbeidet med Indonesia. I forrige uke presenterte den indonesiske delegasjonen en avtaletekst der det blant annet stod:"The Norwegian University of Science and Technology ensures that its personnel engaged in the activities under this Memorandum of Understanding, will not engange in political affairs and any ventures or activities in Indonesia outside the programme of cooperation under this Memorandum og Understanding without the prior approval of the Government of Indonesia through the Cabinet Secretariat".
Indoneserne ønsker med andre ord ikke at representanter fra Norge skal delta i politisk virksomhet når de besøker Indonesia. Riktignok ble dette punktet strøket fra forslag til avtale etter påtrykk fra NTNU.
- Det sier i grunn alt om Indonesia når regimet prøver å kneble samarbeidspartnerne sine, sier Trond Andresen, amanuensis i teknisk kybernetikk.
- NTNU bør holde seg langt unna Indonesia, etter min mening vitner det om dårlig dømmekraft og slett moral når NTNU drar igang tettere samarbeid med nettopp dette landet. Jeg tror for eksempel ikke at NTNU vil ta imot delegasjoner fra Burma, slik situasjonen er i dag. Men regimet i Indonesia er slett ikke bedre. Jeg savner en konsekvent linje fra universitetets side, fortsetter han. Andresen peker på at Indonesias folkemord i Øst-Timor er det verste i vårt århundre, befolkningstallet tatt i betraktning.
"Business as usual"
- Hvor blir det av universitetsfolks fine formuleringer fra uttallige festtaler? Da snakkes det så flott om samfunnsansvar og engasjement. Men når det kommer til stykket er det «business as usual», også ved NTNU, hevder Andresen. Han etterlyser en debatt om hvor grensen skal gå for hva som er akseptabelt og hvem universitetet ikke kan tolerere som samarbeidspartnere. - Hvor skal grensen gå?- Det må vurderes fra sak til sak. NTNU må selv avgjøre hva som er moralsk akseptabelt. Vi kan i alle fall ikke følge Utenriksdepartementets linje, de følger jo USA i ett og alt, sier den frittalende amanuensen. Men han har ingen tro på at dette vil bli en stor sak verken for studenter eller universitetsansatte i Trondheim.
- Det er jo typisk at jeg blir kontaktet i slike saker. Jeg begynner faktisk å bli lei av meg selv. Det hadde vært veldig hyggelig om andre ved universitetet også hadde reagert, ikke minst rektor og prorektor, sier Trond Andresen.
Ingen retningslinjer
- Vi har ingen spesielle retningslinjer for samarbeid med andre land, og vi har ikke diskutert Indonesia spesifikt. Dette er noe vi har i bakhodet i forhold til hvert enkelt land, sier Emil Spjøtvoll.- Forstår du at folk reagerer på dette samarbeidet?
- Ja, dette er problematisk. Men slik jeg ser det, er det bedre å være med å påvirke utviklingen i Indonesia enn å boikotte landet, sier rektor. Han støtter dermed den norske regjeringens linje i denne saken. Spjøtvoll peker på at det i svært få tilfeller er blitt gjennomført en akademisk boikott av enkeltland. Unntaket er Sør-Afrika, før Nelson Mandelas tid. Rektor får støtte fra professor i kuldeteknikk, Arne Bredesen, som tok imot delegasjonen fra Indonesia uken som gikk. Han har også vært ett år i Indonesia som gjesteprofessor.
- Å utveksle studenter, forskere og teknologi mellom NTNU og universitetet i Bandung betyr jo ikke si at vi støtter overgrepene regimet står for. Indonesere flest er svært så hyggelige folk. Det er dem vi samarbeider med, ikke regjeringen, sier professoren. Men både Bredesen og Spjøtvoll mener at det finnes en grense for valg av samarbeidspartnere ett eller annet sted. Ved Indonesia går den imidlertid ikke.
- Kan ikke NTNU gi en viktig signaleffekt hvis universitetet nekter å støtte regimer som ikke respekterer menneskerettigheter og demokrati?
- Nei, jeg tror ikke det vil ha noen som helst effekt om NTNU alene protesterer på denne måten. Det må en internasjonal reaksjon til dersom boikott skal ha noen virkning, sier Emil Spjøtvoll.
Avtaler med Sørøst-Asia:
Trude Blåsmo
