Akademikeren

Rundt håndleddet har han ei NTNU-klokke. Ideene bak det nye universitetet og den nye ministerposten er egentlig ganske like. ­ Tanken er å få mer nytte av enkeltdelene når vi ser hvordan alt henger sammen. Det gjelder i styringa av landet, og det gjelder NTNU, forklarer planleggingsminister Bendik Rugaas.

I november skjøt han inn i politikken som en rakett uten haleror. Bendik Rugaas satt godt plantet som landets første nasjonalbibliotekar da telefonen kom fra Jagland. I sitt forrige liv, som han kaller det, hadde han ansvar for å bygge det norske bokhus ­ nasjonens hukommelse ­ dypt inne i fjellene i Mo i Rana. Med god oversikt over hva som rørte seg i landets kunnskapsborger fulgte han nyskapningen NTNU med argusøyne. ­ Jeg synes det går i riktig retning. NTNU har blitt flinkere til å knytte seg opp mot næringslivet og det offentlige. Det er ingen motsetninger mellom universitetet på den ene sida og industrien og kapitalen på den andre. Siden også universitetene er en del av helheten, bør de ta seg bryet med å finne ut hvordan de skal samvirke med andre ­ hva de vil og hva de ikke vil være med på. De siste årene har lærestedene blitt mer åpne uten at de har blitt dårligere av den grunn, konkluderer Rugaas og tar til Farris-glasset. På Bakklandet, på kafé, på formiddagen under tidenes sommersol som ikke helt vil slippe høsten til, deler statsråden sine tanker om framtida. Han er blitt vant til det i løpet av de siste ni månedene. Noe motvillig har han tatt på seg rollen som landets Nostradamus ­ den skjeggkledte sannsigeren som ser inn i framtida. Som en Tobias i tårnet, men uten tårn eller kikkert, har han blitt ansett som noe amputert både av politikere og medier. Men uten stjernekart eller kaffegrut er det vanskelig å vite noe om det som ennå ikke har vært. På laget har Rugaas et departement av byråkrater ­ ikke spåmenn med spiss hatt og krystallkule. ­ Det var helt rørende da jeg begynte i jobben. Mennesker stakk mikrofonen opp i ansiktet mitt og skulle ha meg til å forklare der og da hvordan framtida for det norske folk skulle bli. Jeg har ingen krystallkule som kan gi meg de greie og enkle svarene. Dette tar tid.

Dagligdagse greier

Rugaas er opptatt av offentlige etater og kontorer som skal bli flinkere til å hjelpe folk, samvirke mellom kommuner og fylkeskommuner. Det virker som om det er atskillig mer samordning enn planlegging i det nye Planleggings- og samordningsdepartementet. ­ Dette er jo bare helt dagligdagse greier som skjer på grunnplanet. Har dere ikke større ting på gang? ­ Men det er jo på grunnplanet landet skapes. Det er der du og jeg og alle andre møter staten. Jobben er ikke sexy eller flashy, men det er dette som binder sammen den offentlige virksomheten i Norge, som skal gjøre Norge til et bedre land, både til hverdag og fest.

Likevel er det Ben, som han kalles blant venner, som per definisjon har ansvaret for de lange linjene i norsk politikk. Han skal heve blikket og skue til år 2005, 2020 og 2050. Departementet er allerede i gang med langtidsprogrammet for perioden 2002-2005. Så 54-åringen er pent nødt til å ha visse tanker om hvordan det norske hus skal restaureres og bygges ut. I langtidsprogrammet for 1998-2001 står det at samsvaret mellom utdanningstilbud og etterspørselen fra samfunnet skal bli bedre.

­ I hvilken retning vil dere dra høyere utdanning? ­ Både universiteter og høyskoler må være samstemt opp mot det de mennesker som utdannes derfra, skal gjøre senere i livet. Slik har det alltid vært. Nå har vi åpenbart bruk for flere skoleplasser innen IT ­ eller informasjonsteknologi. Siden vi ikke ønsker å øke antall plasser innen høyere utdanning totalt, betyr det at lærestedene må håndtere sine fagtilbud annerledes. ­ Hvilken rolle kommer IT-planene på Fornebu til å få i denne sammenhengen? Skipsreder Fred. Olsen ønsker å investere en halv milliard i et IT-senter når flyplassen legges ned. Forutsetningen er at staten går inn med en like stor sum. Visjonen er å skape et datamiljø i Europaklasse. ­ Fornebu går sin gang. Vi synes det er et virkelig interessant område for å bygge ut IT, og i den sammenheng er det IT Fornebu med Fred. Olsen som har kommet med de mest synlige forslagene. Men vi har gjort det klart for alle at Fornebu ikke skal støvsuge til seg all ekspertise i landet. Det forutsettes en toveis kommunikasjon som gjør at ting også skapes andre steder ­ konseptet må involvere hele landet. Ellers blir det ganske forkjært.

­ Har dere tenkt på rollen NTNU vil få? ­ Det har vi sluppet, for NTNU har gjort det sjøl. I samtalene jeg har hatt med dem, har jeg fått inntrykk av at de ønsker å være ledende og i forkant av IT-utviklinga, og at de ser fordelene med Fornebu-prosjektet.

Surfer på tverrfaglighetsbølgen

­ Hva vil skje med humaniora og de samfunnsvitenskapelige fagene mens IT-bølgen slår over oss? ­ Fag som føler seg truet, vil rimeligvis sette dette på spissen og argumentere mot nedprioriteringen, men jeg tror det er mulig å finne en løsning vi kan leve med. Disse fagene hvor behovet er mindre i dag, kommer likevel ikke til å bli bygget dramatisk ned. Planleggingsministeren er rask med å dempe planleggingsforventningene. ­ Det er vanskelig å predikere helt eksakt hvordan behovet for forskjellige utdanninger blir. De som sier at den type planlegging ikke lar seg bedrive i detalj, gir jeg uten videre rett. Igjen gir det uttrykksløse skjegget et inntrykk av at samordninga kommer i første rekke. Enten var de lange linjer og nye planer en intro-jippo for Jagland-regjeringa, eller så tok forgjengeren Rød-Larsen og begravde arkitekttegningene i kjelleren før han stakk.

Men på tverrfaglighetsbølgen surfer ministeren høyt og elegant. ­ Vi ønsker en integrering av fag, på samme måte som vi nå vil integrere arbeidet i departementene og staten med Planleggings- og samordningsdepartementet. Tanken bak er at vi får bedre nytte av de forskjellige innsatsene hvis vi ser hvordan alt henger sammen. De enkelte departementene skal ikke uavhengig drive på med sitt, og vi skal ikke la de enkelte fag leve sitt eget liv bak vanntette skott. Alt griper om hverandre og har nytte utenfor egne grenser. Men den beskjeggete nordlendingen har også ei anna side ved seg, som til stadighet lyser gjennom. Som når han fortsetter den forrige argumentrekka. ­ Og på samme måte er det når vi som mennesker må hjelpe hverandre i samfunnet. For det er ganske stusslig å være et menneske alene i verden. Det er først i samvirke med andre at vi blir mennesker. Den bunnsolide sosialdemokratiske grunnholdninga fikk han inn med vellinga fra han ble født under tysk rabalder i Kirkenes fem minutter før 1943. Oldefaren og bestefaren jobbet i gruvene i Syd-Varanger. Bestefaren var med og stiftet fagforeninga. Mellom matte-, fysikk-, geografi-, psykologi- og pedagogikkårene i Oslo kom den unge Bendik hjem og tok seg sommerjobb i de samme malmgruvene.

Kastet ut i valgkampen

Etterkrigstida i industrisamfunnet som sto og falt på gruvedrifta i Syd-Varanger, satte sine spor. ­ Den velferdsmodellen som Arbeiderpartiet har utviklet etter krigen, hadde aldri i livet blitt til under et regime som Fremskrittspartiets hvor alle er sin egen lykkes smed. Går det bra, er det fint. Hvis ikke, får du ha det så godt. Dypt inne i sin første ­ og kanskje siste ­ valgkamp har bibliotekaren blitt kastet på frådende sjø uten flytevest. Så langt mener han at svømmetakene har gått bra ­ han flyter og trives godt i vannet. Sjøl om enkelte fisker ikke faller helt i smak. ­ Isolert sett virker Hagens kampsaker besnærende, men i en sammenheng går det ikke. Hvis du på en side skal ta bort alt som smaker av inntekter til staten, og på den andre siden gi mer til alle, så er det et regnestykke som ikke går opp.

­ Hvorfor viser meningsmålingene at nesten hver fjerde velger vil stemme på Hagen? ­ Folk flagger sin misnøye gjennom FrP. De ser rundt seg og sier «Søren heller, her er det mange som har det tilsynelatende bedre enn meg». De aller fleste har det veldig bra i Norge. Men nettopp da har du lett for å se deg rundt. Hvis du får en følelse av at noen hele tiden får det bedre enn deg sjøl, så tar du fatt i dette og sier «Hvorfor skal ikke jeg ha det bedre?» Bendik Rugaas har tatt plass ved elvebredden. Små fugler glir forbi med Nidelva, som for å understreke harmonien i budskapet. Ministeren rører ved kjernen i ministergjerninga si. Solidaritetspredikanten har et budskap ­ et overordnet mål for det gode samfunn han er satt til å planlegge. ­ Menneskene skal føle at de har en meningsfull tilværelse. De skal ha en oppfatning av at det som har blitt deres stund på jorden, ikke bare er fylt av fortredeligheter og det som er trist og leit. Det skal være ålreit å være menneske. Det som er den store utfordringa vår, er at de som har det bra ­ og det er de aller fleste av oss ­ må se at de har et ansvar for de som faller utenfor. Tankene har han fått ved å vandre rundt i verdenen som omgir ham. Bendik har syklet gjennom Beijings gater og kjørt gjennom amerikanske ørkener på jakt etter Morgan Kane-land. Han er kjent som en notorisk klodevandrer. ­ Hvis man er utstyrt med noen grad av sosial samvittighet, så tror jeg det er vanskelig å oppleve det gode liv utenfor rammene av det gode samfunn. Når du ser dette globalt, kan det slik verden i dag er innrettet med nød og elendighet, være vanskelig å mobilisere noen glede i det hele tatt. Likevel prøver vi. Hvis alle gjør litt, kan vi til sammen gjøre mye.

Betjener seg av Hamsun

Formuleringer over lange setninger med perfekt oppbygging. Ord som «fortredeligheter» og «besnærende». Uttrykk som «å betjene seg av ringer i ansiktet». Som om han gikk og leste opp fra et møysommelig forfattet manuskript, redegjør Rugaas på sparket for hva det skulle være ­ uten betenkningstid. ­ Jeg har lest mye Hamsun, og jeg har sans for litt arkaiske ord og uttrykk. Jeg opplever at folk stopper opp og hører etter på hva jeg sier fordi det høres litt annerledes ut.

­ Syns du itj vi har fått det fint på Bakklandet, Rugaas? På vei mot bybrua på Bakkland-sida ser en sykkelreparatør sitt snitt til å legge av en statsrådsprat. Bendik med 30-års skjegget synes også at Bakklandet har blitt veldig fint. Praten går et minutt om kjøpesentre, sykling og brostein. Men valgkjemperen ser på klokka og må haste videre. Flyet går om ikke så lenge. Vi passerer et nedlagt firma med samme logo som på armbåndsuret på den venstre ministerarmen. Når framtida skal planlegges, er det NTNU-mekanikken det står og faller på. ­ Joda, hehe... Klokka er presis. Vi kan trekke den konklusjon at NTNU leverer varer som er tidsmessige og til å stole på. Han fikk den da han i vår gjestet Gløshaugen sammen med et ministerkobbel. Samråd er den nye Jagland-linja. Folket skal tas med på råd. ­ På 60- og 70-tallet var det mer oppmerksomhet rundt samfunnsengasjementet, men om det kom så mye mer ut av det... Jeg er tilhenger av at man setter seg ned og snakker sammen og ser på hva man kan gjøre for å lage bedre løsninger, i stedet for å stå og rope og kaste stein på hverandre. Vi har fått to ører og en munn for at vi skal lytte mer enn vi prater.

­ Hvordan synes du jobben har gått så langt? ­ Vi har fått utnyttet dagene. Og så har det ikke vært flere fortredeligheter enn jeg regnet med. ­ Du har blitt stemplet som udugelig av erfarne politikere. VG brukte hele forsida til et databilde av deg med et grepa tak på puppene til Janet Jackson. Var det «fortredeligheter» du hadde regnet med? ­ Slike dugelighetsattester må man lese i forhold til situasjonen og hvem utsenderen er. At Carl I. Hagen ikke synes om verken innhold eller fremføring, er blant de ting jeg kan leve med. Kallenavn gjør meg ikke så mye. Men det bildet hadde ikke VG trengt å trykke. Særlig eldre mennesker skjønner ikke at dette er noe en ung student i Trondheim har manipulert. De tror jeg stilte opp på et slikt bilde, og så tenker de at det er for jævlig at ansvarlige mennesker holder på på denne måten. Kofferten til Rugaas er gammel, knallhard og har drahjul som virker. Han trekker den etter seg på vei inn til avgangsterminalen på Værnes. ­ Jeg kommer tilbake til Trondheim om en liten stund. Vi skal drive valgkamp, dra rundt omkring og snakke med folk vi møter, og så avslutte med en øl på en lokal pub. Det er den store beholdningen med denne jobben ­ jeg får treffe så mye forskjellig folk. Det virker som om akademikeren trives som omreisende solidaritetsselger. Bøkene ligger og venter til den tid kommer.

Mads Larsen

* NTNU
*  *  *  *  Info.avd.
----
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997

----
ntnu