 NTNU
Info.avd.
|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no Oppdatert: 27. Feb 1997
|
|
Det kunne være fristende å skrive «tordner Cardenal,» eller «raser Cardenal.» Men den gamle dikterpresten Ernesto gjør ingen av delene. Folk som kjenner ham, sier han brenner med mere avdempet flamme nå. Alderen gjør sitt Ernesto er over 70. Dessuten gjorde Pavens forrige besøk i Nicaragua sitt til å skru ned veken i den gamle pateren. Historien om møtet mellom Cardenal og Wojtyla på flyplassen i Managua er forlengst blitt legende. Cardenal knelte for å kysse pavens ring, men ble bryskt avvist. Cardenal begynte å gråte. Han kom seg aldri helt etter dette. Ernesto, som har avskrevet FSLN men ikke Revolusjonen som ble avskrevet av pave Johannes Paul II, men som holder fast ved sin Gud: Han snurper munnen og surner merkbart når vi spør ham om sensureringen av den konservative avisa «La Prensa» da han var kulturminister. Padre: I reiseskildringen «Jaguarens smil» skildrer Salman Rushdie et møte med deg, han beretter sin skuffelse over at du kunne forsvare Castros knebling av opposisjonelle. Som kulturminister var du øverste ansvarlige for den omfattende sensureringen av «La Prensa.» Denne kneblingen av ytringsfriheten holder Rushdie fram som sitt kanskje største ankepunkt mot sandinistene? Jeg har lest boka hans. Når det gjelder sensuren av La Prensa har jeg dette å si: Nicaragua var i krig. La Prensa ga støtte til fienden til Reagan, senere Bush, og hele tida Contras. Vi er ikke de eneste som har sensurert aviser i krigstid. Publikasjoner som åpenlyst støtter krefter som slåss militært med landets hærstyrker, må regne med å bli utsatt for sensur, fastslår Cardenal. «Det foruroliget meg at en regjering som bestod av forfattere, var blitt til en regjering av sensorer.» Slik oppsummerer Rushdie sandinistenes syn på pressefrihet anno 1986. Og fortsetter: «Barricada er den verste avis jeg har lest på lange tider.» Barricada er FSLNs partiorgan.
Da Cardenal meldte seg ut av partiet i 1994 rettet han et flengende angrep på Ortega. Brevet han skrev, ble publisert i flere nicaraguanske aviser. Cardenal skriver blant annet: «Sandinismen var Latin-Amerikas håp; ved hvilken man samlet en internasjonal støtte ingen revolusjon noensinne har opplevd: Denne sandinismen har han [Ortega] tatt livet av. ‹ Til tross for sine bedrifter som kriger og som president, vil Daniel gå over i historien som FSLNs ødelegger.» Du forlot FSLN fordi partiet ikke maktet å demokratisere seg selv, men i stedet ble mer diktatorisk. Men ender ikke nesten alle revolusjoner slik? Er da den nicaraguanske erfaringen nok en bevis på at væpnet revolusjon er uforenlig med demokratisk utvikling? Nicaragua er et demokrati i dag. Vi arrangerte frie valg, det eksisterer en uavhengig politisk opposisjon, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet. Det er partiet FSLN som ikke er demokratisk, sier Cardenal. Nå gnistrer det i øynene hans. Jeg tror på at revolusjon og demokrati lar seg forlike. Men det kommer an på den menneskelige faktor. Mennesket kan korrumperes; da går det ille med revolusjonen. Om de revolusjonære holder sine idealer i hevd, har revolusjonen en mulighet.
Cardinals credo:
Jeg tror på litteraturen, som lever og blomstrer rikere enn noen gang. Nicaragua er et folk som
elsker poesi, vi holder i hevd arven etter Ruben Darío. Jeg tror på ungdommen, som ikke er hengt opp i
gammelt fiendskap og antikverte dogmer. Det er ikke de unge som stemmer på El Frente. Jeg tror på vårt
demokratis muligheter på lang, om ikke kort sikt.
Men først må de gamle krigere gjøre seg ferdige.
Tore Oksholen
|
NTNU
Info.avd.
|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no Oppdatert: 27. Feb 1997
|
|